Hjorteslakt

Hjorteslakt

På denne skolen skyter rektor hjort før det ringer inn
På Danielsen ungdomsskule står hjorteslakt på timeplanen. – For å være ærlig ville jeg heller hatt matte…
– Hææ?! Kommer dere hit frivillig?
Det er Lars Henrik Hauge (14) som spør. Han står foran en død hjort i et telt utenfor Danielsen ungdomsskule på Valestrandsfossen på Osterøy.
Rektor Jostein Fossmark har startet dagen tidlig. Klokken 07.15 var han på plass ved Haus med gevær – halvannen time før skolestart. I løpet av et kvarter skjøt han to hjort. Visstnok var det ny rekord, men det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende er at han tok med seg byttet på skolen. Nå har jentene i 9. klasse flådd ett av dyrene, og nå er det guttenes tur.

Syting i teltet
– Det er ingen som klarer lukten av dette her, sier Kristian Rebnord.
– Det lukter da litt som hund, mener fotografen.
– Da lurer jeg litt på hva slags hund du har, smeller det fra Joakim Jespersen.
Det antydes at det er vel mye syting i teltet nå. At jentene som tok knekken på det første dyret var langt tøffere.
– Det var mange av dem som sto utenfor, protesterer Morten Bakken Borge.

 Lirker av skinnet
Han har vært med på dette før og fører kniven langs skinnet av dyret. Det er ikke hverdagskost at hver elev har sin kniv, men nå står det åtte gutter rundt hjorten og lirker skinnet av – centimeter for centimeter.
– Hvem sin idé var dette her, egentlig?, spør Lars Henrik oppgitt.
Han ser på at rektor viser akillessenen til kompisen.
– Kos deg, du, sier Joakim, og ser ut som han har lyst til å holde seg for nesen.
Det skal bli verre. Mye verre.

– Æsj! Dette er for spesielt interesserte
Ved siden arbeidsbordet de er samlet rundt, ligger det andre dyret – ferdig flådd. Skinn og innvoller ligger i en svart balje. Ved siden av dyret ligger hjortehodet på utstilling. Noen har dradd tungen akkurat passelig langt ut til at den ser ut som den sleiker seg rundt munnen på en tegneserieaktig måte.
Det er Rune Revheim som står for slaktingen og veileder elevene. Nå er han i ferd med å knekke av den ene foten.
– Æsj! Dette er for spesielt interesserte, kunngjør Andreas Vestbø (14).
Mange synes knekkingen blir litt for mye, men når foten er av, tar Andreas imot den. Han starter et slags dukketeater, før guttene får en enda bedre idé: Nå kan de klonse med hjorten!

 

Hjorten tapte i stein-saks-papir
Etter noen runder med stein-saks-papir, der det ble noe selvsagt at hjorten stadig valgte saks og dermed tapte galant, tar Kristian grep om den andre foten. Han legger den over låret og brekker den av, før han hever den over hodet som et trofé.
– Jeg vil takke familien min, vennene mine, skolen …
Klassekameratene ler.
Morten skjærer konsentrert rundt hjortens lår.
– Det er mye drit her nå. Vi har en del å tørke opp, slår han fast.
– Du høres ut som du har gjort dette før?
– Jeg har vært med på slakting siden jeg satt i barnevogn, sier han.

Foto frå BT: Gidske Stark

Foto frå BT: Gidske Stark

Tar frem sagen
Eksperten Revheim tar tak i strupehodet og matrøret. Han forteller hvor dyret lagrer fettet og når på året kjøttet har mest og minst fett.
– Ville dyr er sunnere enn husdyr, sier rektor Fossmark.
Så tar Revheim frem sagen. Han skal skjære opp bringekollen og går løs på brystbeinet.
Hjertet og hjerteposen hentes frem, studeres og legges til side. Så er det magens tur.
– Nå går flyalarmen, sier Lars Henrik dramatisk.
Det gjør den altså ikke, men det som kommer er nok ikke den mest appetittlige delen av slaktingen. Så er det endetarmen, blæren og livmore.

hjort2

Foto frå BT: Gidske Stark

– De må vite hvor kjøttet kommer fra
Enkelte andre har vært mer strategiske, for nå er lukten mildt sagt stram.
– Det er så deilig med frisk luft, roper Lars Henrik fra utsiden av teltet mens magen vipps ut av dyret.
Klassekameratene stønner. Noen holder seg for nesen.
– For å være ærlig ville jeg heller hatt matte, legger han til.
Rektor Fossmark vet i
kke om andre norske rektorer som skyter hjort før de går på jobb.
– Men jeg er veldig opptatt av at elevene skal vite hvor kjøttet kommer fra. Vi kunne selvsagt sett det på film, men det blir ikke det samme som å være med på dette, sier han.
Og når de får tenkt seg om er de enige om at det ikke var så verst.
– Dette var egentlig grådig gøy, slår guttene i 9.-klasse fast.

Journalist: Linn Gjerstad
Fotograf: Gidske Stark

Artikkel er henta frå www.bt.no 3. november 2015.

Rektor kommenterer at han ikkje var jegar, berre jakthund, men gjerne vil vera skyttaren eit anna år…

X