Dagbok

Dagbok fra Peru-tur

Danielsen Ungdomsskole Bergen støtter i perioden 2008-2010 skolen Martin Lutero i Juliaca i Peru. Skolen har fra 1.-9.årstrinn og eies av den lutherske kirken i Peru. Våre prosjektmidler går til skolebygg og utstyr. Våren 2009 reiste to elever, Ida Emilie Heggdal og Sverre Mjelstad, sammen med to lærere, Brith-Lise Thomsen og Øystein Hjelset, til Peru for å besøke skolen.

Fredag 20.mars
Flyreisen startet fra Flesland allerede kl.0630. Derfor var vi alle fire samlet kl.0500 for å sjekke inn på flyet til Amsterdam. Vi hadde en lang tur foran oss, så flyturen til Amsterdam var bare for oppvarming å regne. Kl.0745 var vi i Amsterdam og da var det bare å innstille seg på neste etappe på over 13 timer i flyet. Kl.1015 tok vi av fra Amsterdam i en Boeing 777-200 maskin med plass til 450 passasjer. Flyet var ikke helt fullt slik at vi fikk to tresetere som vi delte på. Tiden gikk overraskende fort. Servicen var på topp med mat og drikke i ett sett. I tillegg leste vi mye og så flere filmer. Kl 17 lokal tid landet vi i Lima. Der var det bare å komme seg gjennom passkontrollen. Det var godt og varmt i Lima, så vi måtte ta oss en liten tur utendørs for å kjenne på varmen. Men vi skulle videre til Arequipa og kl.20 gikk flyet dit. Turen tok en og en halv time. Vel framme møtte Marianne Høgsås oss på flyplassen og kjørte oss til hotellet. Det var utrolig godt å få strekke seg ut i en seng etter den lange reisen.

Lørdag 21.mars
Pga tidsforskjellen våknet vi tidlig lørdag. Betjening på hotellet kunne lite engelsk og vi kunne enda mindre spansk. At vi kunne få omelett til frokosten, skjønte vi ikke før dagen etter. Marianne hadde skaffet oss en guide som skulle vise oss byen. Paulo som guiden het, var sønnen til en bekjent av Marianne og studerte i byen. Han kunne godt engelsk og var en utrolig kjekk ungdom. Vi kjørte drosje ned til sentrum av Arequipa og betalte bare 6 kr for en kjøretur på 10 minutter. Det var deilig vær med 22 grader. Arequipa er sjarmerende spanskpreget by med en flott stor plaza. Høydepunktet var besøket i Monasterio de Santa Catalina. Det er et gammelt og stort kvinnekloster midt inne i byen. En liten del av klosteret er fortsatt i bruk, mens resten er museum og kunstgalleri.
Middag spiste vi på restaurant som hadde, i følge Paulo, byens beste biff. Sverre kunne etterpå bekrefte at dette stemte.
Vi avsluttet guidingen på en høyde utenfor byen. Der stod det også en Christo Blanco, slik som det gjør i mange byer i Sør-Amerika.
Om kvelden bestilte vi pizza og roet oss på hotellet. Vi var tross alt på 2500 m.o.h., så hvile er viktig.

Søndag 22.mars
Vi skulle tilbringe den første helgen i Arquipa. Uken etter skulle vi bo på 3800 meter og da er det en fordel å være noen dager på 2500 meter først. Men denne helgen var det også misjonærkonferanse i byen og denne dagen skulle vi være med på konferansen. Vi ble hentet av Marianne kl.0930 for å kjøre opp til den norske skolen. Misjonen har en stor tomt som skolen ligger på. Den var innmuret og innefor var det grønt og pent som i en oase. Grunnen var at de hadde tilgang til vanning fordi de dyrket litt av jorda og hadde noen dyr.
Kl.10 var det familiemøte for alle som deltok på misjonærkonferansen. Et flott møte hvor et dukketeater om den bortkomne sønn, var høydepunktet. Etter på var det middag i hagen. Vi fikk helgrillet lam med deilige salater til. Et av barna hadde bursdag, så det ble kake og kaffe også. Mange spennende og flotte mennesker jobber for NLM i Peru.
Om kvelden var det tid for hvile igjen.

Mandag 23.mars
Mandag reiste vi sammen med familien til Marianne opp til Juliaca. Øystein satt på med mannen til Marianne, Tor Egil. De hadde bagasjen til alle sammen i sin stasjonsvog, mens de tre andre satt på med Marianne og de to guttene i familien. Turen over fjell var en flott opplevelse med variert natur. Høye fjell, flotte fjellvann og store fjellsletter. Høyeste punktet var på 4528 m.o.h. Da kjente vi godt at luften var tynn. En liten motbakke fikk pulsen opp med en gang. Tor Egil er en fugle-entusiast, så det ble noen flotte stopp for å ta bilder av fugler. Og så møtte vi selvsagt mye lama langs veien. En fantastisk reise.
Vel framme i Juliaca, fikk vi middag hos familien Høgsås. Etter på ble vi kjørt til familiene vi skulle bo hos under oppholdet i byen. Brith-Lise og Ida hos familien Tjella og Sverre og Øystein hos familien Mulelid. Alle de fem norske familiene bodde i samme området slik at de hadde gangavstand til hverandre.
Vi la oss tidlig denne kvelden. Juliaca ligger på 3800 meter og nå merket vi godt at dette var vi ikke vant til.

Tirsdag 24.mars
I dag skulle vi besøke skolen vi støtter, Martin Lutero. Vi dro tidlig til skolen for å være på plass før elevene kom. Skolen ligger i utkanten av byen. Det er ikke mange gater med asfalt i Juliaca. Derfor er det en skitten by med mye søle og store dammer i veien i regntiden. Det hadde regnet godt om natten og Marianne sin store firhjulsdrevne bil kom godt med. Pga av alt overflatevannet, gikk det en stund før alle elevene var på plass. Til slutt var alle samlet i en stor fellessal, og vi ble plassert på scenen. Hver klasse hadde innslag for oss bestående av sang, opplesning og dans. Skolen har også eget korps som spilte så taket løftet seg. Til slutt fikk vi overrakt gaver fra foreldregruppen ved skolen.
Etter denne forestillingen ble vi invitert inn på rektors kontor på kake og cola sammen med hele personalet. Marianne var tolk, så vi fikk snakket sammen. Spennende å sammenlikne norsk og peruansk skole. De faglige kravene i Peru er mye høyere enn i Norge. I femte klasse var pensum i matematikk det samme som i 10.klasse i Norge. Lærerne hadde også lengre utdannelse.
Til slutt var vi innom alle klassene. Dette var kjekt. Elevene hadde mange spørsmål om Norge og vi svarte så godt vi kunne. I den eldste klassen endte besøket opp i en landskamp i håndbak. Sverre og Ida vant lett, mens Øystein var uten sjanse. Men Norge vant 2-1.
De norske familiene får sjelden besøk fra Norge pga den lange reise. Derfor gikk det på rundgang hvor vi spiste middag og i dag var det familien Tjella som tok hjertelig imot oss.
Om kvelden var vi på misjonærsamling. Misjonærene samles regelmessig hos hverandre for å ha et åndelig fellesskap og et måltid sammen.

Onsdag 25.mars
Denne dagen var Sverre og Ida først innom den norske skolen i Juliaca. Øystein og Brith-Lise sleit med høyden og tok det med ro. Barna til de fem norske familiene går der og besøket fra Norge var populært. Vi skulle også en tur innom Martin Lutero i dag. Sverre og Ida hadde med seg gaver som de ville overrekke. Det var skrivesaker og en god del baller de hadde tatt med fra Norge. I Peru spiller guttene fotball, mens jentene er svært gode i volleyball. Håndball derimot var de ikke vant til, men de lærte fort og håndballene vi hadde med, ble fort populære. Ida hadde skaffet seg mange venner blant de minste jentene ved skolen og det var litt vemodig og forlate Martin Lutero. Likevel satt vi igjen med et sterkt møte med barn og lærere som var svært takknemlig for den hjelpen de fikk fra Norge.
Neste stopp var et besøk på bibelskolen i Juliaca. Denne skolen er også drevet av den lutherske kirken i Peru. Tor Egil er rektor ved skolen. Det var ikke elever ved skole akkurat nå. Skolen drives med kortere kurs for diakoner og eldste i menighetene, og de har faste bibelkurs for ungdom om sommeren. Skolen har både undervisningslokaler og internat.
I dag var det familien Hamre som fikk gleden av å få oss til middag.
Om ettermiddagen tok Mulelid oss med inn til Juliacas store marked. Vi kjørte sykkeldrosje dit. Byen var full av slike drosjer. En artig opplevelse. Juliaca er en by bestående av etterkommere etter inka-indianerne. Derfor var vi de eneste hvite i byen. Skikkelig eksotisk.
Om kvelden gikk vi opp til Christo Blanco i Juliaca. Brith-Lise og Øystein ble kjørt opp (de begynte å bli preget av høyden), mens Ida og Sverre var like spreke og gikk opp. Der oppe så vi noen som ofret til fjellet. Selv om det er katolisisme i Peru, så blandes den ofte av innslag fra den gamle naturreligionen fra Inka-tiden.

Torsdag 26.mars
Tidlig om morgenen ble vi hentet av reiseselskapet som skulle ta oss med til Puno og Titicacasjøen. Byen Puno ligger en liten times kjøring fra Juliaca. Byen er utgangspunktet for båt-sightseeing på Titicacasjøen. Først tok båten oss med ut til Siv-øyene. Dette er øyer laget av siv og som flyter i sjøen. Vi fikk komme på en av disse øyene og fikk se hvordan de ble laget. Ellers fikk vi forklart og sett de ulike klesdraktene. Spesielt var det også at de hadde en stor Condor, en av Peru's mange flotte fugler. Vi fikk også til slutt en tur i en sivbåt, bygd etter samme prinsipp som Heyerdal sin Ra..
Videre tok båten oss med ut til Taquile, en øy en times båttur ut i Titicacasjøen. Her var det hverken biler eller elektrisitet. En skjønn øy hvor vi fikk spise den lokale ørreten og fikk se den lokale folkloren. Vi spaserte videre over øyen og gikk ned en bratt nedstigning til sjøen igjen. En fantastisk utsikt. Båten hentet oss der og gikk så tilbake til Puno.
Om kvelden var vi alle fire samlet hos Mulelid på pizzakveld.

Fredag 27.mars
Fredagen forlot vi Juliaca. Mulelid fulgte oss til flyplassen. Flyet gikk 0800 og flyturen til Cusco tok 30 minutter. Vi skulle egentlig ta buss, men pga en aksjon fra bøndene var veien stengt. Alternativet var 10 timer i buss. Det var jammen bra at Marianne klarte å skaffe flybilletter til oss.
Cusco var det gamle Inkariket sin hovedstad og er i dag en flott turistby som ligger på 3300 m.o.h. Travelagenten møtte oss på flyplassen og fulgte oss til hotellet. Hotellet lå midt i gamlebyen, med gangavstand til byens plaza. Resten av dagen gjorde vi oss kjent i byen. Her var det turister over alt og masse innpåslitne gateselgere. I motsetning til Juliaca er denne byen velholdt og preget av tursime. Likevel har den bevart sin sjarme.

Lørdag 28.mars
Denne dagen skulle vil til Machu Picchu. Travelagenten vår hentet oss tidlig på hotellet og fikk oss på toget til Machu Picchu. Toget gikk kl.0700 og brukte 4 timer på turen ned til stasjonen ved byen. Stasjonen ligger lavere enn Cusco, faktisk på bare 2000 m.o.h. Vel framme, gikk vi over på busser som fraktet oss opp 500 høydemeter til inkabyen. Det var bratt og svingete, rene Trollstigen. Vi fire hadde en egen engelsktalende guid som var kunnskapsrik og engasjert. Den gamle inkabyen gjorde et stort inntrykk på oss der den lå på en fjellrygg med bratte fjellsider. Kl.17 gikk toget tilbake og vi var ikke på hotellet for kl.2130. Da avla vi McDonalds et kjapt besøk, før vi inntok køyen.

Søndag 29.mars
Søndagen skulle vi først på gudstjeneste kl.10 i den lutherske kirken i Cusco. Travelagenten vår var medlem i kirken og han ledet gudstjenesten. Det var 20-30 tilstede og de hadde et fint lokale i en av bydelene i Cosco. I menigheten arbeidet det fire dansker. To av dem var ut i et år som frivillige. Disse hadde vi truffet på misjonærkonferansen i Arequipa og det var kjekt å møte de igjen.

Etter gudstjenesten hadde vi meldt oss på en citytour. Vi var først på inkamuseet i Cusco og ble deretter fraktet rundt med buss til flere av ruinene etter inkariket. Vi var virkelig imponert over størrelsen på steinene i byggverkene fra inkatiden.

mandag 30.mars
Så var dagen kommet for hjemreisen. Klokken 11 reiste vi med fly fra Cusco til Lima. I Lima var det tre timers opphold før vi satte kursen mot Europa. Nå fløy vi på natten og det var så som så med søvn i trange seter. Men turen gikk greit og alt var i rute, så vi landet på Flesland presis etter ruten. Godt å være hjemme, men vi er takknemlig for å ha fått lov til å oppleve Peru på denne måten.

Oppdatert: 22.09.2009 21:34
av Øystein Hjelset