Friskolene og offentlige tilskudd
Sakset fra BT
Friskolene får ikke 85 prosent tilskudd som mange synes å tro, men kun rundt 60 prosent. Husleie og lån faller utenfor offentlige tilskudd, men er en like stor realitet som for enhver familie.
 |
||
|
|
|
|
||
|
||
|
|
|
|
||
Publisert: 03. sep. 2004, 06:00
Oppdatert: 02. sep. 2004, 17:03
1) «Hvem som helst» kan starte en friskole, det er ikke lenger noe krav om en særskilt religiøs eller pedagogisk begrunnelse. Viljen til en ikke-kommunal valgmulighet blant et antall foreldre er tilstrekkelig for at grunnlaget skal være på plass.
2) Kravet om å etterleve ulike offentlige krav, i stor utstrekning å drive på samme vis som kommunale skoler, er forsterket.
Det var ikke de etablerte friskolene som ba om endringene, men vi har heller ikke vært uenige i den nye friskoleloven. Våre utfordringer ligger imidlertid på helt andre områder.
Kommuner har driftsutgifter + investeringsutgifter, vanlige folk har utgifter.Økonomisk er det imidlertid umulig å sammenligne kommunale skoler og friskolene om man ikke tar hensyn til ulik finansiering av skoleanleggene. I kommunale skoler er skoleanleggene primært en del av kommunens investeringsbudsjett. Det fremkommer derfor ikke noen husleiekostnad i kommunale skolers driftsregnskaper - skoleanlegget, uansett hvor mange millioner kroner det har kostet. Kommunale skoler sukker, med all mulig rette, om manglende midler til drift og vedlikehold av sine bygninger, men den som har skaffet seg en bolig vet at det er selve anskaffelsen, renter og avdrag, som er den store utfordringen.
Friskolene må forholde seg til den samme virkeligheten som familier som vil stifte bo. Friskolene må kjøpe, bygge eller leie bolig. Siden friskolene får et tilskudd som kun er beregnet på grunnlag av kommunale skolers driftsregnskaper, blir husleien et problem friskolene må løse uten offentlig tilskudd. Dette er ikke uvesentlige beløp!
Elever koster 24.000 kr/år mer enn driftsutgiftene viser.Gjennomsnitt teknisk verdi av norske skoleanlegg er 13.000 kr/m². Tomteverdien varier, men kan settes til 20 prosent av teknisk verdi, dvs. 2500 kr/m². = sum verdi av skoleanlegg 15.500 kr/m². Realrenten av dette over de siste 10 år er ifølge Finansdepartementet 4,22 prosent, som igjen betyr at rentekostnadene for kommunale skolebygg er 654 kr/m²/år.
Videre må skolebygg avskrives, normen er at etter 40 år er skolen «brukt opp» og må erstattes. Med dagens byggekostnad på 20.000 kr/m² blir avskrivningen 500 kr/m²/år. Noen andre husleiekostnader må vel også medregnes og da finner vi at rene husleiekostnader for norske skolebygg er rundt 1200 kr/m²/år. Arealbruken i norske skoler varierer, men er i snitt 20 m² per elev. Den reelle husleiekostnad for en elev i norsk skole må derfor beregnes til 1200 kr/m²/år x 20 m²/elev = 24.000 kr/elev/år. Dette er tall som ikke finnes i kommunenes skoleregnskaper, men som er reelle nok - både for kommunene og friskolene. Den store forskjellen er at kommunale skoler kan legge kapitalutgifter og avskrivning utenfor driftskostnadene, vel plassert i kommunenes investeringsbudsjett. Friskolene må på en eller annen måte dekke disse utgiftene - på samme måte som vanlige familier sliter med sine huslån.
Den største utgiften etter lærerlønn, husleien, er hittil ikke tilskuddsberettiget. (Kun noen få friskoler som er rene spesialskoler for funksjonshemmede får byggtilskudd. Folkehøyskolene får imidlertid offentlig byggtilskudd.)
Driftsutgifter i kommunale skoler kr 63.000 + investeringer kr 24.000 = kr 87.000. Driftsutgiftene er bare drøyt 70 prosent av de reelle utgiftene i kommunale skoler. I 2003 var driftsutgiftene til en elev i den kommunale grunnskolen kr 63.000, men i tillegg kommer altså investeringen på 24.000 kr/år som ikke blir friskolene til del.
Vårt offentlige tilskudd er altså rundt 60 prosent. Så lenge friskolene ikke får offentlig tilskudd til kapitalutgiftene, blir enhver annen sammenligning mellom økonomien i kommunale skoler og friskolene meningsløs.
Gjermund Høgh, rektor ved St. Paul skole
Oppdatert: 19.05.2008 21:58
av Øystein Hjelset