Giske har satt fart i friskoler
Sakset fra Dageb
2004
- Giskes holdning til kristne friskoler da han var utdanningsminister, skapte sinne og frustrasjon hos mange kristne foreldre. Mange av dem kom til meg og sa at nå må vi gjøre noe. En del slike initiativ har ført frem, andre har strandet med sine planer om å starte kristne friskoler. Giske har imidlertid med sin negative opptreden stimulert kristne foreldre til å engasjere seg. Det er forsåvidt positivt. Man kan nærmest si at det er en skjebnens ironi som har ført til at friskoletanken har fått vind i seilene, sier Bjørsvik.
Den tidligere rektoren og administrasjonslederen ved Danielsen ungdomsskole i Bergen har siden 1. februar i år vært ansatt som konsulent ved Egill Danielsen stiftelse for å yte praktisk hjelp til kristne foreldre som vil starte opp kristne friskoler. Han hjelper dem med regelverket, fagplaner og søknader.
Bjørsvik drev i årene 1987-97 nærmest et venstrehånds konsulentarbeid for kristne som var interessert i starte opp grunnskoler på barne- og ungdomstrinnet. I den perioden fikk han relativt få henvendelser. I 1997 ble KRL-faget vedtatt av Stortinget - et fag mange kristne betrakter som en utvanning i forhold til det tidligere kristendomsfaget i grunnskolen. Antall henvendelser til Bjørsvik fra kristne foreldre om å starte opp kristne skoler, økte da dramatisk.
Riktig fart i seilene ble det da Trond Giske i mars 2000 ble utnevnt til utdanningsminister i Jens Stoltenbergs regjering. Ikke minst Ap-ministerens håndtering av den såkalte Oasen-saken i Songdalen kommune på Sørlandet skapte mye opprørthet og frustrasjon hos mange kristne over denne gammelsosialisten som har så liten toleranse overfor andres meninger.
- Henvendelsene ble plutselig mer konkrete. Jeg fikk dermed mye mer å gjøre, forteller den smilende friskoleentusiasten.
Til slutt ble det for mye for ham å være ansatt ved Danielsen og drive konsulenthjelp for foreldre som ønsket å starte kristne skoler.
Siden 1. februar i år har han vært ansatt på heltid i Egill Danielsen stiftelse for å yte konsulenthjelp til foreldre som vil starte kristne skole.
- Trond Giske har flere ganger understreket at det var ACE-skolene han egentlig var en så sterk motstander av da han var utdanningsminister. Erfaringen har imidlertid vist at han brukte sin statsrådstid å trenere også andre kristne skolesøknader. Etter regjeringsskiftet i høst har det vært en markert kursendring i departementets holdning til friskolesøknader. Nå er behandlingstiden raskere og flere søknader innvilges. Mens Giske skapte frustrasjon, skaper Clemet optimisme og handlingsvilje, poengterer Bjørsvik før han kommer med denne appellen: Nå er tiden inne for å starte opp kristne friskoler. Nå er mulighetene der. Jo flere som går i gang, jo sterkere vil friskoleidéen som sådan stå. Dette er også noe av det mest offensive kristne kan gjøre i åndskampen, legger Bjørsvik til.
Ny lov
Utdanningsdepartementet under den nåværende politiske ledelsen, har sendt ut et høringsutkast til ny lov om frittstående skoler, til avløsning av eksisterende privatskolelov. Når høringen er over, vil departementet og regjeringen fremme et forslag for Stortinget. I høringsnotatet tar departementet til orde for å forenkle dagens prosedyre for å opprette friskoler.
- Hvem er det så som henvender seg til deg for å etablere nye skoler?
- Det er i hovedsak unge foreldre som enten representerer seg selv eller en interessegruppe. De aller fleste kirkesamfunn klarer å håndtere slike saker selv. Lederskapet i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet har stilt seg svært positive, men jeg hadde nok ventet litt større interesse fra fotfolket i disse organisasjonene for å starte kristne friskoler.
Saklige utdanningskontor
Prosedyren for godkjennelse av private skoler, som det fremdeles heter etter privatskoleloven, er at søknad utformes og sendes Utdanningsdepartementet. Deretter sendes den til uttalelse hos utdanningskontoret på fylkesplan og til vertskommunen.
Om erfaringene fra disse instanser, er Bjørsvik klar på at utdanningskontorene opptrer mer profesjonelt, saklig og korrekt enn vertskommunene. Friskolesøknader fører ofte til opphetede debatter i kommunestyrer og formannskap. Dette har sammenheng med at friskolesaker ofte avdekker harde politiske motsetninger mellom partiene.
- Lar seg ikke stanse
Bjørsvik har merket seg at også en del kristne har gitt uttrykk for bekymring for hva som vil skje med den offentlige skolen om barn trekkes ut derfra og isteden begynner i friskoler.
- Pr i dag går 1,7 prosent av elevene i Norge i friskoler. Vi ligger på bunn i Europa sammen med Albania. Dette er ikke noe å være stolt av. Jeg tror at den bølge av foreldre vi nå ser som vil praktisere foreldreretten, som den norske stat har forpliktet seg til ved å undertegne Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, bare vil fortsette. Den lar seg ikke stanse. Det er foreldre som skal bestemme oppdragelse og undervisning for sine barn - ikke staten. Statens oppgave er å hjelpe foreldre til å realisere foreldreretten, slår Bjørsvik fast. Han er overbevist om at tiden er ute for Arbeiderpartiets ensidige vektlegging av offentlig skole.
Oppdatert: 19.05.2008 21:41
av Øystein Hjelset