Spørsmål og svar

Browse F.A.Q. Topics

1 Skolepenger

  • Hvor mye betaler man i skolepenger?
    Det offentlige tilskuddet dekker 85 prosent av driftsutgiftene i offentlig skole. Resten dekkes inn av foreldrebetaling eller skolepenger. Størrelsen på skolepengene blir for skoleåret 2018/2019 kr. 15 300,- per år. Sum per måned i 10 måneder blir kr 1530,-
  • Hva går skolepengene til?
    Skolepengene dekker undervisning, lærebøker, lunsj, miljøtur og mac til hver elev.

2 Mac

  • Har eleven tilgang til datamaskin?
    Alle elever ved Danielsen får bærbar Mac som skal brukes i skolehverdagen og til hjemmearbeid.
  • Hvordan fungerer forsikring og support på mac?

    Dersom en elev får problemer med sin mac, skal eleven ta kontakt med mac-ansvarlig på skolen. Dersom problemet ikke kan løses på skolen, vil den mac-ansvarlige henvise eleven til å ta kontakt med Eplehuset.

    Forsikringen vi har gjennom Eplehuset kan du finne ved å klikke her.

    Egenandel ved skade er 1500 kroner. Tyveri dekkes ikke.

     

3 Leksetid

  • Når er det leksetid på skolen?
    Hver skoledag etter skoletid og frem til 15:30, har alle elever mulighet for å sitte og jobbe alene med lekser. Dette foregår på 10.klasserommet.

4 Helse og sosial

  • Hvordan kontakter jeg helsesøster?

    Helsesøster Lisbeth Brakestad Gjil har fått tildelt Danielsen Ungdomsskole Haugesund som sitt ansvarsområde.

    Hun er tilgjengelig på skolen mandager og onsdager fra kl. 11:30 og ut skoledagen.

    Ellers kan hun nås på tlf. 90 92 64 87 og e-post:  Lisbeth.Brakestad.Gjil@haugesund.kommune.no

     
  • Hva er «det gode liv»?

    I "Vedtekter for skoler i Egill Danielsen Stiftelsen" står det at: "I forståelse med foreldrene og i respekt for elevene vil skolen formidle kunnskap, inspirere til læring og utvikling av hele mennesket for å utruste elevene for et godt og ansvarlig liv i hjem, samfunn og menighet" Dette er satt i system gjennom faget Det Gode Liv - kunsten å leve sammen.

    "Helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære - og ikke bare fravær av sykdom"

                                                                                                                                                                          -WHO

    For oss på Danielsen vil dette innebære både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig - og vi vil forsiktre oss om at elevene blir sett, ivaretatt og avsatt tid til. Det Gode Liv og sosialarbeidet vil bli formet med utgangspunkt i dette.

    Det Gode Liv - kunsten å leve sammen

    - MÅL: Å fremme elevens fysiske, mentale og sosiale utvikling og en positiv selvoppfattelse gjennom:

    • -Å skape holdninger og en livsstil som legger grunnlag for god fysisk og psykisk helse.
    • -Å hjelpe eleven til å bli kjent med sin styrke og sine svakheter, for å utvikle sitt eget potensial.
    • -Å fremme forståelse for andre, skape vennskap og relasjoner.
    • -Å oppmuntre til ansvarlighet og mot til å sette egne grenser.
    • -Å øve - for stadig å bli flinkere i "kunsten det er å leve sammen".
    • -Å få mulighet til å lære hva Bibelen sier om ulike tema, og å oppmuntre dem til å reflektere over og diskutere ulike tema i lys av dette.
     

    - UNDERVISNING

    De forskjellige tema i faget Det Gode Liv (DGL) er fastsatt av en faggruppe på tvers av ulike skoler i Danielsen Stiftelsen, og deres mangeårige erfaringer av arbeid med barn og unge. Det er tatt utgangspunkt i hva deres erfaringer tilsier at er viktig å ha med i undervisning og samtale med gjeldende aldersgruppe - og med vårt verdisyn som gjennomgående tema.

    DGL vil være på timeplanen i både 8; 9. og 10. trinn. Dette utgjør en "pakke" som vi ønsker at eleven skal få med seg fra Danielsen Ungdomsskoler. Tema som blir tatt opp er bl.a; psykisk helse, vennskap, følelser, kommunikasjon, nettvett, pubertet, søvn, kost, forelskelse og samlivsundervisning. Tematikken i Det Gode Liv vil ikke erstatte det som står i lærebøkene om gjeldende tema i de ulike fagene, men vil komme som et supplement.

    Å være tilgjengelig for elevene I dag mer enn noen gang føler barn og unge på stress og utilstrekkelighet. De møter kontinuerlig krav fra omverdenen, både til prestasjoner og til utseende. Vi vet at noen sliter og har behov for et sted å henvende seg og noen å snakke med.

    Vi har helsefagarbeidere (sosionom og vernepleier) som har som oppgave å være tilgjengelig for samtale med elever som ønsker dette. Tema for samtalene kan være av enten fysisk, psykisk, sosial eller åndelig karakter. De får ikke fravær for denne samtaletiden.

    Dette inngår i skolens tilbud. Foreldre eller andre etater blir ikke informert om samtaler med mindre

    • - det blir avtalt med eleven
    • - samtalens innhold er informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret (Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4)
    • - samtalene pågår over en lengre tidsperiode

    Foreldre er velkommen til å ta kontakt dersom de har bekymringer i forhold til eleven.

    Vi som skole har samarbeid med helsesøster, PPT, BUP, Politiets Forebyggende Enhet eller andre om nødvendig.

  • Hva sier handlingsplanen mot mobbing?

    Lovverket

    Arbeidet mot mobbing har sin forankring i lovverket.

    Opplæringsloven kapittel 9A omhandler elevene sitt skolemiljø

    § 9a-1. Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk ogpsykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

    Opplæringsloven §9A-3 inneholder bestemmelser om elevenes psykososiale skolemiljø.

    Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elevblir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

    I tredje ledd pålegges skolen å ta stilling til henvendelser om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet.

    Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

    Skolens rolle for å iverksette tiltak mot mobbing knyttes til forvaltningsloven. Det vil si at det er klagerett på de tiltak skolen iverksetter.

    Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagastetter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

    Målsetting

    Kortsiktig mål: Det skal være null-toleranse for mobbing. Målet for det nærmeste året er å redusere prosenten av elevene som i spørreundersøkelsen svarte at de ble mobbet.

    Langsiktig mål: Det overordnete og langsiktige målet er en skole der mobbing ikke forekommer.

    Hva er mobbing?

    Det er viktig at alle jobber ut fra samme forståelse om hva mobbing er:

    Olweus bruker begrepet slik:

    "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blirutsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. En negativ handling er noe en gjør med hensikt for å skade en annen. Det kan være ord, som når man truer, håner eller sier stygge ting som den andre ikke liker å høre. Det kan være håndfast, når en person slår, skubber, sparker, klyper eller holder noen fast mot hans eller hennes vilje. Det er ikke mobbing når to jevnbyrdige personer krangler eller slåss, det må være en viss ubalanse i styrkeforholdet. Offeret har ikke så lett for å forsvare seg. En annen form for mobbing er den indirekte - offeret blir fryst ut av kameratflokken, det blir satt ut rykter og bakvaskelser som gjør det vanskelig å få venner igjen. Da går det på selvtilliten løs."

    Det er viktig at begge typer mobbing blir tatt like alvorlig. Den direkte mobbingener lettere for en utenforstående å se. Den er indirekte mobbingen er mye vanskeligere å få øye på, samt at elevene ofte ikke har den samme forståelse avat dette faktisk også er mobbing.

    Forbyggende tiltak

    Det viktigste tiltak mot mobbing er å ha skolemiljø hvor alle parter i dette miljøet ser på mobbing som uakseptabelt. Lærere og elever ved skolen er opptatt av å skape et trygt og positivt miljø.

    Av aktuelle tiltak kan nevnes:

    • gode og klare regler for basisgruppene

    • årlig gjennomgang av ordensregler

    • årlig gjennomgang av handlingsplanen mot mobbing

    • å jobbe godt og målerettet med miljøet i basisgruppen

    • sosialtskapende aktiviteter

    • aktivt tilsyn i friminuttene

    • vennskapsbasisgrupper ved skolestart

    Avdekking av mobbing

    Alle parter i skolemiljøet må ha som grunnholdning at man vil mobbingen til livs. Derfor er det viktig at alle parter varsler når de oppdager mobbing. Av konkrete tiltak for å avdekke mobbing, kan nevnes:

    • Årlig undersøkelse om mobbing

    • Elevsamtalen - eleven skal alltid spørres om han/hun opplever mobbing

    • Foreldresamtalen - temaet skal alltid tas opp

    • Den ansatte har plikt til å gripe inn og varsle kontaktlærer ved avdekking av mobbing.

    • Gode tilsynsrutiner.

    • Foreldre kontakter skolen via kontaktlærer

    Når elev/foreldre ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet (f.eks krenkende atferd), gjør skolen enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

    Elever/foreldre er kjent med klageretten når skolen ikke handler etter at man har bedt om tiltak ang psykososialt miljø.

    Tiltak ved mobbing

    Ved avdekking av mobbing er skole pliktig til å sette inn tiltak. Konkrete tiltak kan være:

    • Innhente informasjon fra de som antas å ha relevante opplysninger, for eksempel kontaktlærer, lærere, andre ansatte, elever, foresatte.

    • Samtale med mobbeoffer

    • Samtale med mobber. Dersom flere mobbere er involvert i saken, tas individuelle samtaler

    • Foresatte til mobbeoffer informeres umiddelbart etter første møte med offeret. Når det gjelder foresatte til mobber(ne), bør disse også informeres raskt, men det vurderes i det enkelte tilfelle når det skal skje

    • Dersom mobbesaken ikke tar slutt, er disse sanksjonsalternativene overfor mobberen aktuelle

    o friminutt på ordinære tidspunkter med egen voksenperson

    o ikke friminutt sammen med de andre

    o mobberen må være på egnet rom i friminuttene

    o møte mellom mobber, egne og offerets foresatte sammen med kontaktlæreren og administrasjon

    o skifte av basisgruppe i en periode

    o bortvisning, jf. Opplæringsloven § 2-10 og Friskolelova § 3-10

    Informasjon om handlingsplanen

    Handlingsplanen må gjøres godt kjent for alle parter i skolen.

    • Alle foresatte og nyansatte ved skolen får ved skolestart første år utdelt handlingsplanen

    • Kontaktlærer har ansvar for å dele ut handlingsplanen til elever som starter etter dette

    • Alle hjem får ny handlingsplan når det foretas en større oppdatering

    • Handlingsplanen skal være tilgjengelig for ansatte/foreldre på skolens Intranett

    • Hver høst informeres det om handlingsplanen på foreldremøtet

    • Kontaktlærer går gjennom handlingsplanen i sin basisgruppe hver høst

    • FAU gjør seg kjent med handlingsplanen hver høst.

    Oppdatering av handlingsplanen

    Det ligger til rektor å gjennomføre oppdateringer av handlingsplanen.

    Oppdatert september 2013

5 Nasjonale prøver

  • Hva er nasjonale prøver og hvorfor har vi de?

    Nasjonale prøver skal vurdere hvordan skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og deler av faget engelsk.

    De grunnleggende ferdighetene er å kunne:

    •  uttrykke seg muntlig
    • • uttrykke seg skriftlig
    • • lese
    • • regne
    • • bruke digitale verktøy

    Disse ferdighetene er viktige for læring og utvikling i alle fag og har stor betydning for hvordan elevene klarer seg på skolen, og senere i livet. Prøvene i regning og lesing er ikke prøver i fagene norsk, samisk og matematikk, men i lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på tvers av fag. Prøvene i engelsk fokuserer på leseforståelse, ordforråd og grammatikk.

    Skolen må se på informasjon fra prøvene i sammenheng med annen informasjon om elevene. Prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foreldre.

  • Hvem skal gjennomføre prøvene, og hvilke prøver skal elevene ta?

    Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. Hovedregelen er at alle elever skal delta. Fritak bestemmes av rektor.

    Fritak kan gis til

    • • elever med rett til spesialundervisning eller elever med rett til særskilt norskopplæring,
    • og der det samtidig
    • • er klart at prøveresultatene ikke vil ha mye å si for opplæringen.

    Selv om en elev har rett til fritak, kan eleven selv eller dere som foreldre likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven.

    Elever på 5. og 8. trinn skal gjennom­føre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning. Disse prøvene er de samme prøvene som for 8. trinn.

    Elever på 5., 8. og 9. trinn med nord­, sør­ og lulesamisk som førstespråk skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing på samisk. Disse elevene skal også gjennomføre nasjonale prøver i regning på samisk.

    Prøvene i engelsk og regning er elektroniske prøver. Prøvene i lesing gjennomføres på papir.

  • Hva slags oppgaver skal elevene løse?

    Prøvene består av flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. På åpne oppgaver skal elevene svare med egne ord eller med tall, mens flervalgsoppgaver betyr at eleven skal velge ett av flere svaralternativer.

    Resultatene fra prøven skal kunne gi informasjon om elever på alle ferdighetsnivåer. Prøvene er derfor satt sammen av lette, middels og vanskelige oppgaver.

    På Utdanningsdirektoratets nettsider finnes det eksempler på oppgavetyper som brukes i de nasjonale prøvene. Her finnes også tidligere elektroniske prøver i engelsk og regning.

  • Hvem får tilgang til resultatene?

    Eleven og foreldrene skal få tilbakemelding fra læreren om resultatene fra prøvene når resultatene er klare.

    Resultatene for kommuner og fylker blir offentliggjort på vår nettside Skoleporten. Vi legger ikke ut resultater for skoler. Skoler og kommuner kan velge å offentliggjøre sine resultater.

    Offentleglova krever at vi må gi ut skolers resultater når vi får spørsmål om innsyn. Det eneste unntaket er hvis enkeltelever kan identifiseres. Derfor kan man finne enkeltskolers resultater i ulike aviser og på nettsider. Resultatene for skolen vil være tilgjengelig for rektor og kommunen. Disse resultatene skal brukes i arbeidet med å gjøre elvenes læring bedre.

    Lærerne og skolen har taushetsplikt om den enkelte elevs prøveresultater.

  • Om nasjonale prøver på nettet

6 Karakterer

  • Klagerett på karakterer

    Skrivet gjelder klagerett på standpunktkarakterer og avgangskarakterer. Terminkarakterer er det ikke formell klagerett på, så skrivet gjelder ikke disse karakterene.

    Hvem kan klage?

    -Elever over 15 år har klagerett selv. Dessuten kan en annen person klage på elevens vegne, men da må eleven gi skriftlig fullmakt.

    Merk at en slik fullmakt ikke kan gis til en annen elev i grunnskolen.

    -Dersom en elev under 15 år ønsker å klage, må foreldre gi skriftlig samtykke til at det skal klages.

    -Foreldre har egen klagerett dersom eleven er under 18 år.

    Klagefrist

    Det må klages innen 10 dager etter at karakteren er gjort kjent for eleven, eventuelt foreldre.

    Her telles dagene fra den tiden eleven hadde rimelig anledning til å bli kjent med karakteren.

    Klagefristen avbrytes når det fremsettes krav om begrunnelse og fortsetter å løpe når begrunnelse er gitt.

    Dersom fristen på 10 dager ikke kan holdes, må det så snart som mulig tas kontakt med rektor på skolen.

    Hvordan går en frem dersom en vil klage?

    Dersom en mener at en karakter kan være feil, skal man først ta kontakt med faglærer og kontaktlærer. Ofte kan en slik henvendelse oppklare problemet. Den som klager, kan innenfor klagefristen kreve begrunnelse for den gitte karakteren, eventuelt begrunnelse for hvorfor det ikke er gitt karakter.

    Gjelder klagen karakter gitt i avgangsprøven (både skriftlig og muntlig) kan en fra rektor be om å få utlevert eventuelle retningslinjer gitt sensorene til hjelp ved sensureringen.

    Bestemmer en seg for å klage, skal klagen leveres rektor.

    Her må det tydelig fremgå hvilken eller hvilke karakterer det klages på, og det må være med en begrunnelse for hvorfor det klages.

    Begrunnelse er ikke nødvendig dersom klagen gjelder skriftlig avgangsprøve.

    Hva skjer med klagen?

    Klage på standpunktkarakter:

    Rektor ber om uttalelse fra faglærer om hvordan karakteren er satt, eller hvorfor eleven ikke har fått karakter dersom klagen gjelder dette. Rektor lager også en uttalelse om saken. Den som klager, skal ha kopi av disse uttalelsene. Alt materiale sendes deretter til Fylkesmannen i Hordaland. Han skal vurdere hvorvidt det er grunn til å behandle saken på nytt. Hvis han finner grunnlag for ny behandling, sendes saken tilbake til rektor. Rektor og faglærer vurderer om det er grunnlag for ny karakter. Det er rektor som tar den formelle avgjørelsen. Den som klager skal orienteres om hva resultatet av klagen er blitt. Rektors avgjørelse kan ikke ankes.

    Ved klage på karakter i orden og oppførsel, avgjør fylkesmannen om klagen blir endret til gunst eller ugunst for klager.

    Klage på karakter til skriftlig avgangsprøve:

    Rektor sender klagen (uten begrunnelse) til Fylkesmannen i Hordaland. Her er det en egen gruppe som vurderer besvarelsen på nytt. Merk at karakteren kan endres både til gunst og ugunst for eleven. Gruppens avgjørelse er endelig. Den som klager skal ha begrunnet svar.

    Klage på karakter til muntlig avgangsprøve:

    Her kan det bare klages på formelle feil som har betydning for resultatet på prøven. Rektor sender saken til Fylkesmannen i Hordaland. Dersom klagen tas til følge, vil prøvekarakteren bli annullert. Hvis eleven ønsker det, er det anledning til å få ny muntlig avgangsprøve. Hvilket fag det blir, kunngjøres for eleven med samme frister som ved den ordinære prøven.

    Melding om avgjørelsen på klagen sendes klageren innen 3- tre- måneder etter at rektor har mottatt klagen.

    Dersom det er behov for flere opplysninger om klagerett på karakterer, kan en henvende seg til rektor.

    Regler om klage på karakter er gitt i Forskrift til privatskolelova kapittel 5.

    http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060714-0932.html

7 Skoletur

  • Arrangeres det skoleturer?
    I 10. klasse reiser elevene til Tyskland.

8 Skolelunsj

  • Får elevene lunsj?
    Elevene ved Danielsen får skolelunsj hver dag. Vi tror læring skjer best etter et godt og næringsrikt måltid.

9 Valgfag

  • Hvilke valgfag tilbyr skolen?
    Skoleåret 2019/2020 kan elevene velge følgende valgfag:
    1. Fysisk aktivitet og helse
    2. Innsats for andre
    3. Medier og informasjon
    4. Natur, miljø og friluftsliv
    5. Praktisk håndverk
    6. Sal og scene
     
X