Språkfag/arbeidslivsfag

Fremmedspråk/arbeidslivsfag i ungdomsskolen

Alle elevene skal på 8. – 10. trinn enten ha fremmedspråk, fordypning i engelsk eller arbeidslivsfag.
På 10. trinn kan eleven komme opp i muntlig eksamen i et av disse fagene.

Valget som tas, tas for tre år. I løpet av første semester på 8. trinn har eleven i samråd med skolen og foresatte mulighet til omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Eleven vurderes alltid etter kompetansemålene etter 10. trinn i faget.

Læreplanen, LK-06 for grunnskolen, opererer med samlebegrepet fremmedspråk. Innenfor fremmedspråkene skal skoleeier kunne tilby opplæring i minst ett av de fire språkene: tysk, fransk, spansk eller russisk.

Våre fag:
Danielsen Ungdomsskole Karmøy tilbyr to fremmedspråk: spansk og tysk.
I tillegg: I stedet for fremmedspråk, kan eleven velge fordypningsfag, såkalt språklig fordypning. Vi tilbyr språklig fordypning i engelsk. Eller en kan velge faget Arbeidslivsfag.

Prioritering:
Hvis det er svært mange elever som melder interesse for et fag, vil vi først foreta en loddtrekning blant de som har meldt det som førsteprioritet og fått skoleplass i første opptak (desember året før). Deretter vil det bli tatt inn fortløpende etter kontraktsdato. De som ikke får plass i faget, vil i stedet få sitt andrevalg.


Fremmedspråk som fellesfag i videregående skole

Det gjøres oppmerksom på at av de 13 utdanningsprogrammene som tilbys i videregående skole, er det fem utdanningsprogram som krever 2. fremmedspråk. Dette er de studieforberedende utdanningsprogrammene; Studiespesialisering (SSP), Musikk, Dans og Drama (MDD), Idrett, Kunst, Design og Arkitektur og Medier og Kommunikasjon.

Alle elever i studieforberedende skal ha fremmedspråk. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram kan enten fortsette med fremmedspråket de hadde på ungdomsskolen eller begynne på et nytt språk.

Alternativ 1 
Elever som har gjennomført nivå I (3 år på ungdomsskole, for eksempel m/tysk) og fortsetter opplæringen i samme språk, men på nivå II. Eleven er ferdig med nivå II etter det andre året på videregående.

Alternativ 2 
Elever som har gjennomført nivå I (3 år på ungdomsskolen, for eksempel m/tysk), men begynner med et nytt fremmedspråk (for eksempel spansk) i videregående. De må starte på nivå I og ta det over 2 år.

Vær oppmerksom på at en ikke kan begynne på nytt med det samme fremmedspråket som en hadde på ungdomstrinnet. En har heller ikke krav på å fortsette med det fremmedspråket som en hadde på ungdomstrinnet hvis skolen ikke tilbyr det.

Alternativ 3 
Elever som har hatt fordypningsfag (engelsk fordypning) i ungdomsskolen må begynne med fremmedspråk i videregående opplæring dersom de går studiespesialiserende program. De tar nivå I og II over 3 år på videregående. På Vg3 får en da færre timer til valg av programfag.


 

Bytte av fremmedspråk

I følge opplæringsloven kan elever på 8. trinn bytte fremmedspråk det første halvåret.

Opplæringsforskriften sier følgende om valg av 2. fremmedspråk og retten til å bytte:
§1-8. ”Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen. 
Elavane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkelg fordjuping tek til, kan elevane i først halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.” 

Skriftlig søknad leveres til kontaktlærer med begrunnelse for ønske om bytte. Skolens skjema skal brukes. Dette finner du her

Spansk

skjermbilde-2016-09-26-kl-13-54-36

Oppbyggingen av fagplanene i spansk og tysk er strukturert i hovedområder. Hovedområdet språkopplæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon dreier seg om formidling av meninger gjennom fremmedspråket.

Hovedområdet språk, kultur og samfunn dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.

Fagplanen peker på hvor viktig det er å heve elevenes språkkompetanse i et moderne samfunn. Sammen med engelsk er både spansk og tysk de mest brukte språkene i europeisk sammenheng. – og også i verdenssammenheng.

Tysk

skjermbilde-2016-09-26-kl-13-54-41

Oppbyggingen av fagplanene i spansk og tysk er strukturert i hovedområder.

Hovedområdet språkopplæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon dreier seg om formidling av meninger gjennom fremmedspråket.

Hovedområdet språk, kultur og samfunn dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.

Fagplanen peker på hvor viktig det er å heve elevenes språkkompetanse i et moderne samfunn. Sammen med engelsk er både spansk og tysk de mest brukte språkene i europeisk sammenheng. – og også i verdenssammenheng.

Engelsk fordypning

skjermbilde-2016-09-26-kl-13-53-10

Fordypning i engelsk tar utgangspunkt i den ordinære læreplanen for faget. Engelsk fordypning er dermed supplement for elever som ønsker å utdype sin kompetanse i engelsk i stedet for å begynne på et nytt fremmedspråk. Elevens kunnskapsnivå er utgangspunktet for undervisningen.

Arbeidslivsfag

I dette faget vil undervisningen bruke «elevbedrift» til å jobbe med kompetansemålene. Vi bruker Ungt Entreprenørskap sine ressurser i arbeidet med elevbedriftene.


Hva er en elevbedrift?

«Elevbedrift handler om å ha en idé og gjøre noe med den. Dere skal starte, drive og avvikle en liten bedrift over en periode. Hva dere kommer opp med av ideer til

bedriften og hvordan dere velger å organisere den, kommer til å bli avgjørende for hvor vellykket bedriften deres blir. Dere får hjelp og veiledning av læreren deres underveis, men det er deres eget pågangsmot og deres egen kreativitet og innsats som kommer til å være avgjørende for hva dere får til.  Det er dette elever i ettertid sier at har vært morsomt og utfordrende i jobbingen med Elevbedrift.»

Kilde: Ungt Entreprenørskap (ue.no).

 Elevbedrifter må selvsagt ta utgangspunkt i de mulighetene som finnes på skolen og i lokalsamfunnet. De fleste elevbedrifter vil ha sin produksjon av varer eller tjenester utenfor skolen. Derfor må elever som velger arbeidslivsfag være villig til å jobbe på andre tidspunkter enn vanlig skoletid og andre steder enn skolen. Det vil derfor være en del avspasering i skoletiden. Hvis timene er på slutten av dagen kan elevene gå tidligere hjem, eller så blir det fritime på skolen.

Praksisperiode

I tillegg til arbeidet med elevbedrift kan der også bli en praksisperiode hos en bedrift i opp til 10 uker (tilsvarende tid som i faget).

Vurdering i arbeidslivsfag

Arbeidslivsfag har som alle andre fag en læreplan for faget. Elevene vurderes ut ifra denne læreplanen og de tilhørende kompetansemålene. Dette vil skje underveis gjennom arbeidet med de ulike elementene som vil være en del av elevbedriften. Det er også mulig at faget vil bli trukket til muntlig eksamen. Vurderingen kan bestå av skriftlige prøver, fagsamtaler, mappevurdering, presentasjoner, med mer.


 

Eksempel på en elevbedrift:

Idéen
En gruppe elever ønsket å starte en bedrift hvor de tilbød diverse tjenester for hage og utearbeid for private og bedrifter.

 

Planlegging
Gruppen jobbet videre med bedriften ved å lage markedsundersøkelse, forretningsplan, budsjett, og plan for markedsføring. De avtalte rollefordeling og signerte avtale som inneholdt regler og rutiner angående bedriften.

 

Drift
I februar fikk vi en periode med mye snø. I to uker hadde bedriften mange oppdrag med snømåking. Fire elever hadde tilsammen 20 timers arbeid. Oppdragene ble utført etter skoletid. Denne jobben ga dem nesten 7 timers avspasering fra faget. De fikk flere oppdrag underveis. Samtidig ble det laget regnskap.

 

Avvikling
Mot slutten av året ble bedriften avviklet. Her ble et endelig regnskap levert. Et lite overskudd ble fordelt etter avtale som de hadde gjort på forhånd. Halvparten gikk til skolens misjonsprosjekt, og den andre halvparten ble brukt på pizza og bowling. På slutten hadde hver elev en fagsamtale om de ulike elementene som de hadde  jobbet med gjennom elevbedriften.

X