Fra fysisk til virtuell skole

Fra fysisk til virtuell skole

Det siste året på ungdomsskolen hadde forholdt seg ganske så normalt for Magnus og Solveig. De hadde fått sterke inntrykk i Polen, lært om konflikter, organisk kjemi og dialekter, laget selvportrett i popart, søkt på videregående skole og så smått begynt å kjenne på eksamensnervene. Utover vintermånedene kom derimot nyhetene om koronaviruset stadig geografisk nærmere, og gjorde at siste halvdel med grunnskole ble alt annet enn normalt.

Uka etter vinterferien kom nemlig inspektør Henrik Dam på uanmeldt klassebesøk og forstyrret alle som satt konsentrert om engelsk fagdag. Han forteller at det var spesielt å skulle informere i klassene om at skolen skulle stenges i tråd med regjeringens bestemmelse. – Jeg tror de fleste elevene syntes det var positivt der og da, men de er nok mer bevisst nå på den gleden det er å kunne treffes på skolen og å ha det arbeidsfellesskapet.

For i likhet med ungdommer flest var jubel tvillingparets første reaksjon. – Jeg ble så ekstremt glad, ler Solveig. Jubelen varte derimot kun til over helgen. – Da jeg kom på Teams og så alt arbeidet vi skulle gjøre. Jeg bare: Ja, da ble det skole likevel da!

Og skole har det blitt. Hver morgen kl. 09:00 ringes klassene opp av en lærer på læringsplattformen Microsoft Teams, som i prinsippet virker som et online klasserom. Her går skoletimene nokså normalt selv om alle møter til undervisning i hver sine hjem. Elevene ser hverandre ved bruk av kamera og kan delta på samme måte som i et vanlig klasserom ved å signalisere at de rekker opp hånden. De kan også se skjermen til læreren og arbeide i mindre grupper. De fleste elevene gir uttrykk for at dette har fungert på en god måte og er fornøyd med løsningen. Skoledagen byr altså på både fellestid og eget arbeid, og varer fram til 14:15.

Magnus og Solveig går i samme klasse. De har rukket å bli godt vant med fjernundervisning nå, og synes det fungerer.
– Skolen har vært grei. Det er ikke helt det samme som å være fysisk på skolen, men det går fint, sier Magnus. – Det er jo litt mer avslappende å jobbe hjemme. De forteller videre at de får mer søvn som følge av at de slipper den lange skoleveien og at de nyter å kunne spise sjokolade mens de faktisk er på skolen. – Og så kan du være i kosebukse og du slipper å være stelt på håret! Det er helt himmelsk! konstaterer Solveig. – Ja, dette har jeg også alltid problemer med på en vanlig hverdag, skyter Magnus ironisk inn.

Selv om de savner den fysiske tilstedeværelsen av en lærer når det skal undervises i nye emner synes de likevel at kommunikasjonen med lærerne er god. – Vi ringer dem og de svarer på meldinger i løpet av dagen. Du kan holde kontakt og spørre om spørsmål, så egentlig er det ganske optimalt, sier Magnus og legger til at det virker som lærerne er på jobb hele tiden. – Nå svarer de jo gjennom hele dagen, og det er jo litt kjekt når vi har jobbet med noe å få svar ganske kjapt. I begynnelsen syntes de det var litt rart å skulle snakke med lærerne på telefon, men det opplever de nå som helt naturlig.

Med tanke på at Danielsen allerede er en mac-skole er digitale verktøy en svært sentral del av undervisningen til daglig, og det er kanskje medvirkende til at overgangen til nettundervisning har opplevdes god for mange. Henrik Dam synes også løsningene fungerer i betraktning av omstendighetene. – Vi var godt stilt teknisk fra før og hadde dermed en god kommunikasjonslinje fra dag én. Elevene var så klare som de kunne være. Vi gjør det beste ut av situasjonen, og både elever, foresatte og lærere prøver å holde god kommunikasjon om ting som både går bra og mindre bra. Det er veldig viktig for oss som skole akkurat nå.

Selv om det er nye måter å undervise på for lærerne prøves skoledagen og gjøres så normal som mulig. Magnus og Solveig forteller at det har blitt brukt ulike arbeidsmetoder, og de har blant annet gruppearbeid i norsk. – Vi lager bare en chat og så videochatter vi med hverandre og snakker og jobber sammen. Det funker bra, selv om det ikke er helt det samme som å være i klasserommet.

De har rigget seg til ved spisebordet på kjøkkenet. De jobber selvstendig med oppgavene fra lærerne og spør hverandre om hjelp ved behov, men de legger heller ikke skjul på at det har blitt litt krangling og mye rastløshet. – De to siste ukene har vært kjedelige, sier Magnus. – Du kan ikke gjøre noe som helst. Vi sitter hjemme og har ikke fått gått ut noe særlig.
Det går mye i Netflix, Viaplay og YouTube for å si det sånn, legger Solveig til. Sosiale medier brukes hyppig for å holde kontakt med venner, men de savner å være fysisk sammen med andre både på fritiden og i klasserommet. – Jeg savner klassen, jeg. Jeg savner litt bråk rundt meg, erkjenner Solveig.

De siste månedene på Danielsen ble altså noe annet enn først forventet, men både Solveig og Magnus ser tilbake på tre fine år.
Det er et veldig kjekt miljø på Danielsen, sier Magnus. Solveig er enig og legger til at hun synes personalet er flinke til å hjelpe og å se den enkelte elev. Det er dette, i tillegg til den daglige lunsjen, de kommer til å savne når de snart begynner på videregående, men først skal grunnskolen gjøres ferdig. Og selv om den første jubelen over stengt skole fort stilnet, ble det snart en ny anledning.

Ja, det ble en stor jubel da jeg fikk vite at vi ikke skulle ha eksamen! forteller Solveig entusiastisk. Begge var usikre på om de fikk forberedt seg godt nok slik situasjonen er nå, og kjente derfor at dette var en god avgjørelse. – Det lettet veldig, legger hun til, og hun har nok hele 10. klasse (og kanskje også noen lærere?) med seg på akkurat det…

X