nullmobbingHandlingsplan mot mobbing, utarbeidet august 2014, rev.17.11.2014, rev 14.08.2017
(Mer om temaet i håndbok for lærere. )

«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. »

9a-1 Opplæringslova

Mitt barn blir mobbettrygg_i_fjell_logo-300x234
Mitt barn mobber

På Danielsen skal

  • Alle voksne følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
  • Alle voksne gripe inn mot mobbing, vold, trakassering og diskriminering
  • Rektor varsles ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et godt skolemiljø
  • Mistanke om mobbing føre til undersøkelser
    • Kontaktlærer har samtaler med alle involverte parter for å avdekke hva som har skjedd. Samtalene dokumenteres og foreldre til dem vi har snakket med informeres.
    • Ved komplekse eller omfattende saker gjennomføres klasseundersøkelser for å kartlegge. Les mer om innblikk og spekter her.
  • Mobbing føre til at det lages en skriftlig plan der det står
    • Hva problem tiltaket skal løse
    • Hvilke tiltak skolen har planlagt
    • Når tiltakene skal gjennomføres
    • Hvem som er ansvarlig for gjennomføring
    • Når tiltakene skal evalueres

Både elever, lærere og foreldre kan be om at det iverksettes tiltak mot mobbing. Elever og foreldre skal oppleve at de blir møtt av skolen på en god måte, og at de blir hørt. «Takk for at du sier ifra, dette skal vi finne ut av. Vi undersøker saken og gir en tilbakemelding innen …. tidfestet tidspunkt innen en uke»

Det er elevens opplevelse av hvordan han har det på skolen som står i sentrum. Eleven selv er i stand til å fortelle om han har det bra på skolen. Skolen må iverksette tiltak selv om bakgrunnen for at eleven opplever å ha et dårlig skolemiljø skyldes forhold som ikke har skjedd på skolen.

Når noen ber om at det skal iverksettes tiltak, skal skolen iverksette dette raskt og effektiv. Kartlegging og tiltak skal være gjennomført innen en uke, dersom situasjonen krever det.

Aktivitetsplikten gjelder inntil eleven opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.

Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Det handler om de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette.

Forskning viser at det psykososiale miljøet også handler om hvordan elevene opplever læringssituasjonen.

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse er mobbing definert slik:
«Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.»

Eksempler på hva barn og unge anser som mobbing:

  • Å bli kalt navn
  • Å bli latterliggjort
  • Å bli ertet og trakassert
  • Å bli dyttet og dratt rundt omkring
  • Å bli slått eller angrepet
  • Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt
  • Å få et rykte om seg spredt
  • Å bli oversett og holdt utenfor
  • Å bli tvunget til å gi fra seg penger eller noe annet en eier
  • Å bli angrepet på grunn av hudfarge eller religion
  • Å bli utsatt for digital trakassering

Elevens opplevelse av avgjørende
Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Dersom eleven opplever at skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring, innebærer det at elevens psykososiale miljø ikke er godt nok.

Digital mobbing

Digital mobbing har bredt seg fort i dagens samfunn. Mobbing, trakassering og konflikter mellom barn og ungdommer som foregår utenfor skoletiden, er i utgangspunktet et foreldreansvar. I praksis vil ofte slike konflikter ha nær tilknytning til skolesituasjonen og påvirke elevens psykososiale miljø på skolen. Derfor er det naturlig å kontakte oss når slike hendelser inntreffer. Skolen vil være med å bidra til å løse slike saker i samarbeid med foreldre. Når elevene ikke har det bra på skolen, har skolen uansett en plikt til å gripe tak i dette.

 

 

 

Forebygging av mobbing

Vi vet at et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing i skolen. Som skole forplikter vi oss til å drive målrettet og forskningsrettet utviklingsarbeid på de områdene det til en hver tid måtte være størst behov.

Utdanningsdirektoratet har kommet fram til at følgende faktorer er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø på skolen:

  • God ledelse
  • Kultur for læring
  • Systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid
  • Bruk av forskningsbasert kunnskap
  • Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø.

God klasseledelse kjennetegnes av:

  • En tydelig struktur i undervisningsforløpet
  • Formulering av tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø
  • Læreren må ha høye forventninger til elevene
  • Konstruktive tilbakemeldinger både faglig og sosialt

Lærerens rolle i antimobbearbeidet:

  • Læreren bygger bevisst opp en positiv relasjon til hver enkelt elev, og elevene opplever at læreren bryr seg, viser omsorg og støtter dem slik at de opplever trygghet og tillit og blir sett av læreren.
  • Læreren stiller rettferdige krav til elevene, roser og korrigerer ut fra klassens kjente og faste normer.
  • Lærerens engasjement og motivasjon for læring vil også bidra til god selvfølelse hos elevene. Elever som blir sett og anerkjent av læreren, blir trygge også i forhold til andre

elever.

 

Alle elever i klassen skal oppleve seg verdsatt i klassen, uavhengig av hva de presterer faglig eller hvordan de oppfører seg sosialt»

  • Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En klasse med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket.
  • Elevene blir trenet i å løse konflikter, og uenighet oppleves ikke som en trussel. De vil oppleve det som positivt å være aktive og interesserte, og de vil akseptere ulikheter.
  • Det er like greit å ha faglige eller sosiale utfordringer som å være flink.
  • Foreldrene og lærerne formidler de samme positive forventningene til elevene. Voksne må sette samme grensene for mobbing og asosial atferd.
  •  

Årlige tiltak for å forebygge  mobbing og antisosial atferd

For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på

skolen inn i en kalender over skoleåret. Ledelsen lager nytt årshjul til skolestart etter fjorårets evaluering.

HVA NÅR ANSVAR
  1. + 8.klasse: Leirskole
Tidlig høst Kontaktlærere
Kartlegging av det fysiske utemiljøet med sikte på forbedringer Ved skolestart Lærerne/SFO/Vakt-mester
Skoleregler og ordensregler– må gjennomgås grundig på trinnmøte.  Formålet er felles forståelse/håndheving blant ansatte. August Trinnledere
Inspeksjon – klare regler for hvor elevene kan oppholde seg. Felles forståelse for hva som er god inspeksjon.  Gjeldende regler for friminutt er gjennomgått i klassen og henger synlig på skolen. Gjennom hele året Organisering: Inspektør IIAnsvar: alle ansatte
Trivselsledere/Positive friminuttsaktiviteter i storefri Gjennom hele året En lærer på barneskolen og en lærer på ungdomsskolen har ansvar for å organisere trivselslederne.
Trivselsfremmende aktiviteter som fjelltur, aktivitetsdag, skøytedag, lekedag osv. Ved skolestart og gjennom året Trinna/SFO/Ledelsen/ Klassekontakter
Klasseforeldremøte med fokus på trivsel og forebygging, foresatte måengasjeres i aktiviteter/ relasjonsbygging/ trivselstiltak minst to ganger pr.skoleår. Høst og vår Kontaktlærere & klassekontakter
Repetere ordensregler og skoleregler for elevene August/Januar Kontaktlærere
Hver mandag har vi en ekstra time på Danielsen. Hver 14. Dag benyttes denne til fellessamlinger der målet er å bygge danielsenidentiet, samhørighet og å fokusere på skolens kristne verdigrunnlag. Hver 14. Dag benyttes timen  klasserommet for å bygge klassemiljø og for at lærerne skal få ekstra tid til relasjonsbygging med elevene Hver måned Kontaktlærere
Trene på konflikthåndtering (undv.mat. fra «Det gode liv»/ «Steg for steg») Jevnlig Kontaktlærere
Elevsamtaler Faste samtaler høst og vår Kontaktlærere
Skole-hjemsamtaler (der eleven deltar fra 5. kl). Trivsel er på dagsorden i forhold til mobbing. Skjema vedrørende mobbing sendes hjem til foresatte på forhånd. Høst og vår Kontaktlærere
Skolen samarbeider tett med helsesøster og veileder Gjennom hele året Kontaktlærere/ledelsen.
For barneskolen: Fadderordning (5.kl.)For ungdomsskolen: Vennskapsklasse 10./8.kl Fra skolestart og  gjennom hele året Kontaktlærere
For barneskolen: Hemmelig venn Periodevis Kontaktlærere

 

Avdekking

Årlige tiltak for å avdekke mobbing og antisosial atferd

HVA NÅR ANSVAR
 Elevundersøkelsen (Udir) hvert år November Ledelsen/kontaktlærere
Elevsamtaler med bl.a. kartlegging av sosiale relasjoner. Mobbing/trivsel må være et tema i samtalen. I forbindelse med utviklingssamtalen spør skolen skriftlig om eleven har blitt mobbet. Faste samtaler høst og vår Kontaktlærere
Ved mistanke om skjult mobbing i en klasse brukes kartleggingsverktøyet «Innblikk». Ved behov Ledelsen
Det skrives regelmessig logg i klassen Jevnlig Kontaktlærere
 Spekter eller Innblikk brukes minst en gang i året fra 5. – 10. Klasse og ved behov på de yngre elevene. Årlig  Ledelsen/Kontaktlærer

 

Inspeksjonsrutiner

Administrasjonen og alle ansatte har ansvar for at det er tilfredsstillende tilsyn med elevene i alle friminutt. For å få til dette må følgende være på plass:

  • Det blir satt inn vikar når inspiserende lærer/ass. er borte. Ved fravær må alle huske på å sette opp inspeksjonsvakter på vikaropplegget!
  • Alle tar sitt inspeksjonsansvar alvorlig!
  • De som har inspeksjon er synlige ute, har på seg gule vester.
  • De som har inspeksjon må være observante, ta med observasjonslapp,

notere eventuelle bekymringer og overtramp og levere kontaktlærer etter friminuttet.

  • Inspeksjonssystemet tas jevnlig opp til vurdering.

Handlingsplikten: Når ansatte mistenker mobbing

Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger og finne ut hva som faktisk har skjedd. De ansatte på skolen har plikt til å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig.

Ansatte skal varsle rektor

Ansatte har plikt til å varsle rektor skriftlig om mobbesaker.  Rektor, avdelingsleder og kontaktlærer blir enige om videre saksgang i samarbeid med foresatte.  Det blir vurdert strakstiltak for å skjerme eleven. Det avtales framgangsmåte for finne mer informasjon. Mobbesaker skal normalt informeres til ansatte på trinnet.

Når foreldre mistenker mobbing

Dersom du har mistanke om at ditt barn blir mobbet, ber vi om at du kontakter skolen så snart som mulig. Får du mistanke om at barnet ditt mistrives på skolen, men du er usikker på om det  kan ha en sammenheng med mobbing, bør dere kontakte oss for at vi kan undersøke saken.

Alle henvendelser blir tatt alvorlig og fulgt opp.

Mistanke om mobbing føre til undersøkelser

  • Kontaktlærer har samtaler med alle involverte parter for å avdekke hva som har skjedd. Samtalene dokumenteres og foreldre til dem vi har snakket med informeres.
  • Ved komplekse eller omfattende saker gjennomføres klasseundersøkelser for å kartlegge. Les mer om innblikk og spekter her.

Når mitt barn blir mobbet

Når foreldre, elever eller ansatte har konstatert at et barn ikke har et godt skolemljø, intrer aktivitetsplikten. (se fane 1). Skolen vil raskt iverksette tiltak. Som skole ønsker vi å være i dialog med foreldre. Foreldre inviteres til å komme med innspill dersom de har tanker om tiltak som kan ha god effekt for sitt barn, eller dersom de opplever at skolens tiltak ikke har god nok effekt. Det er skolens ansvar å finne gode tiltak, iverksette dem og evaluere dem.

 

Når mitt barn mobber

Skolen vil møte alle involverte med respekt. De som blir mobbet, skal oppleve ansatte som tar vare på dem, og som er trygge og tydelige. Det er viktig å ta avstand fra det som er gjort og ha forventinger om endret atferd. Samtidig skal vi vise eleven respekt.

Skolen benytter seg av de sanksjonene som er fastsatt i ordensreglementet. Vi må vurdere om tiltakene eller sanksjonene er så bestemmende for elevens rettigheter og plikter at det må fattes enkeltvedtak.

 

Håndtering av mobbesak:

1.Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon
2. Samtaler med den som er blitt plaget
3. Samtale med den som mobber
Selv om det er flere som mobber, vil vi snakke med en om gangen
4. Samtale med foreldrene til den som er plaget
5. Samtale med mobbernes foreldre hver for seg
6. Aktivitetsplikt med tilhørende skriftlig plan for hva som skal gjøres.
7. Sanksjoner og dokumentasjon
Sanksjoner skjer i samsvar med skolens ordensreglement.
8. Oppfølging
Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Det er naturlig å ha oppfølgingssamtale med både den som ble plaget og mobberen(e). Når eleven selv opplever å ha et godt skolemiljø opphører aktivitetsplikten.

Dersom en voksen krenker en elev

Ved mistanke om at en voksen ved skolen krenker en elev, skal rektor varsles umiddelbart. Rektor skal varsle skolestyret. Dersom en i ledelsen står bak en krenkelse, eller at man mistenker dette, skal skolestyret varsles direkte av den som fattet mistanke.

Skolen vil da umiddelbart undersøke saken ved å gjennomføre grundige undersøkelser blant de elevgruppene som den voksne kan ha vært i kontakt med. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at man må gjennomføre undersøkelser av alle elevene på skolen.

Skolen har aktivitetsplikt også dersom det er voksne som krenker elever (se aktivitetsplikt)

Klage

Dersom du ikke er tilfreds med skolens behandling av en mobbesak, håper vi at du tar kontakt med skolens ledelse. Vi ønsker dialog, og vårt mål er å møte alle foreldre på en god måte.

Foreldre har også mulighet til å klage til Fylkesmannen dersom de ikke er fornøyd med skolens håndtering av en mobbesak. Fylkesmannen forventer at skolen skal ha gitt tilbakemelding til foreldre på hvordan de håndterer en sak, innen en uke. Fylkesmannen kan vedta hva skolen skal gjøre med en sak, dersom de ser at skolen ikke har overholdt sin aktivitetsplikt.

 

Dersom en ønsker å melde fra om mobbing til Fylkesmannen, kan en melde fra i eget skjema: