Her finner du utfyllende praktisk informasjon om skolen.
Du kan laste ned skoleruten her
Viktige datoer kommer her.
Hva betyr det at elevene kan få lunsj på skolen?
Hver dag får skolen levert ferskt brød som elevene får til lunsj sammen med ulike pålegg. Noen dager serveres det noe ekstra – som frukt eller yoghurt.
Ved allergier eller intoleranser, sendes en bekreftelse på dette fra lege. Da vil skolen ha mat tilgjengelig som er tilpasset elevens behov.
Les mer om lunsj på skolen under Informasjon om skolehverdagen.
Valgfag ble innført som et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Elevene behøver ikke ha samme valgfag gjennom hele ungdomsskolen og kan bytte valgfag mellom hvert skoletrinn. Alle elever, i både 8., 9. og 10. klasse, må søke om ønsket valgfag hver høst.
Vi vil fra høsten 2021, satse på å tilby undervisning i opptil syv fag, under forutsetning at det er mange nok elever som søker faget og at skolen kan stille med lærerressurser. Se valgfagene i menyen til venstre.
Hvordan velge fag?
Første eller andre uke etter skolestart, vil elevene få fellesinformasjon om alle valgfagene, hva de innebærer og hva som forventes. I tillegg kan man velge ut to fag hvor man kan få enda mer informasjon av faglærer samtidig som det er mulighet for å drøfte og stille spørsmål. Deretter vil det bli åpnet for å velge. Informasjon sendes på mail til foresatte i forkant og lenke til valgskjema når dette er åpent.
Hvem får velge først?
Vi kan ikke garantere at alle får oppfyllt sitt førsteønske – derfor skal det velges tre fag.
Om en klasse blir full, vil denne prioriteringen gjelde for søknader som er gjort innen fristen:
Om nye valgfag blir innført på skolen, vil høyere klassetrinn få prioritet foran lavere.
Skoleledelsen kan gjøre unntak fra prioriteringen.
Karakterer:
Elevene skal få standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én karakter, eller flere valgfag og flere karakterer. Alle karakterene skal stå på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved opptak til videregående opplæring.
Bytte av fag:
Det er i utgangspunktet ikke mulig å bytte valgfag etter at tildelingen er gjort. Men man kan søke om fagbytte på skjema (fås av kontaktlærer). Skoleledelsen vil da vurdere i forhold til klassestørrelser, karaktersetting og eventuelle andre ting. Det er uansett ikke mulig å skifte etter høstferien så sant ikke helt særskilte grunner skulle foreligge.
Dette valgfaget har mange likheter med kroppsøvingsfaget og passer for deg som liker å være aktiv. En del av timene foregår i Storhall Karmøy og på idrettsanlegget utenfor, samtidig som Karmøys flotte naturområder også benyttes. Det legges vekt på at faget skal være lystbetont og stimulere til aktivitet på mange forskjellige måter. Derfor er programmet allsidig som ballspill, kondisjonstrening, styrketrening, tur i marka, frisbeegolf osv.
Fysisk aktivitet og helse handler om å stimulere til bevegelsesglede og interesse for fysisk aktivitet og kosthold som grunnlag for en helsefremmende livsstil. Gjennom varierte fysiske aktiviteter, alene og sammen med andre, skal elevene kunne oppleve mestring. Faget skal gjøre elevene kjent med aktiviteter som kan motivere dem til en fysisk aktiv livsstil og til å velge et helsefremmende kosthold også videre i livet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget fysisk aktivitet og helse skal gjennom sosialt fellesskap i fysisk aktivitet og enkel matlaging bidra til å fremme samarbeid, forståelse, omsorg og respekt for hverandre, og gi grunnlag for likestilling og likeverd. Faget skal fremme kritisk tenkning om kroppsideal som kan bidra positivt til selvfølelse, fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitet og livsstil. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Dette valgfaget har mange likheter med kroppsøvingsfaget og passer godt for deg som liker å være i aktivitet. Faget skiller seg fra vanlig fysisk aktivitet og helse ved at fotballen er kjernen. Om du velger dette faget vil du kunne utvikle deg som fotballspiller, ikke bare tekniske ferdigheter, men også med tanke på din fysiske form. Vi vil derfor lære en del mer om trening og kosthold. Vi kommer også til å drive med mange forskjellige aktiviteter som frisbeegolf, tur i marka, andre ballspill og lek. Det legges vekt på at faget skal være lystbetont og skal motivere til mer aktivitet i hverdagen. I faget vil det bli satt krav til noe trening hjemme i form av planlagt egentrening f. eks. Timene foregår stort sett på Sletten kunstgress, Storhall Karmøy og i vår flotte natur.
Fysisk aktivitet og helse handler om å stimulere til bevegelsesglede og interesse for fysisk aktivitet og kosthold som grunnlag for en helsefremmende livsstil. Gjennom varierte fysiske aktiviteter, alene og sammen med andre, skal elevene kunne oppleve mestring. Faget skal gjøre elevene kjent med aktiviteter som kan motivere dem til en fysisk aktiv livsstil og til å velge et helsefremmende kosthold også videre i livet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget fysisk aktivitet og helse skal gjennom sosialt fellesskap i fysisk aktivitet og enkel matlaging bidra til å fremme samarbeid, forståelse, omsorg og respekt for hverandre, og gi grunnlag for likestilling og likeverd. Faget skal fremme kritisk tenkning om kroppsideal som kan bidra positivt til selvfølelse, fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitet og livsstil. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
I dette valgfaget deltar elevene i aktiviteter knyttet til friluftsliv som gir opplevelser, og som kan lære dem å bruke naturen på en hensiktsmessig måte. Vi skal lære om hvordan vi best mulig tar vare på skaperverket, og vi skal få mange gode opplevelser sammen. Faget skal legge til rette for at elevene får bruke sansene, får stimulert nysgjerrigheten og blir glad i naturen. Vi skal i hovedsak bruke naturen i nærmiljøet som klasserom.
Friluftsliv handler om at elevene skal utvikle turglede og respekt for naturen og naturressursene. Faget skal gi elevene forståelse av mangfoldet i naturen. Faget skal også bidra til å fremme fysisk og psykisk helse ved å gi elevene erfaring med å bruke naturen til rekreasjon og aktiviteter. Videre skal faget styrke elevenes evne til å ta vare på seg selv og andre i naturen.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget friluftsliv skal legge til rette for samarbeid, medbestemmelse og medansvar. Faget skal bidra til at elevene kan ta ansvarlige og miljøbevisste valg som kan bidra til en bærekraftig utvikling. Faget skal også bidra til interesse for og glede ved tradisjonelt og moderne friluftsliv som en del av vår kulturarv og identitet. Skolen kan velge å legge til rette for forberedelse til båtførerprøven eller jegerprøven. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Dette valgfaget er et motstykke til bruk og kast-samfunnet. Saker og ting som vi trodde var oppbrukt, har nemlig fortsatt verdi og kan bli til noe spennende. Om du liker å være kreativ og arbeide med hendene, kan dette være noe for deg. Det har mye til felles med Kunst & håndverksfaget, men er mer rettet mot gjenbruk og redesign slik at nye produkter kan se dagens lys – for eksempel en lommebok, en lysestake, et mac-etui og mange andre ting.
Design og redesign handler om at elevene skal få erfaringer med ulike design- og håndverksteknikker og materialer. Gjennom idéutvikling og praktisk arbeid i verksted kan elevene utvikle skaperglede, utholdenhet, selvinnsikt og kritisk tankegang. Ved å utforske hvordan produkter skapes, vil elevene kunne reflektere over miljøutfordringer og konsekvenser av overforbruk i samfunnet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget design og redesign skal bidra til at elevene får erfare hvordan arbeid med redesign og gjenbruk kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Skapende arbeid skal styrke elevenes forutsetninger for å møte samfunnets behov for kreative og fleksible yrkesutøvere. Elevene utvikler evne til å se nye bruksområder og muligheter for gjenstander, noe som kan gjøre dem mer bevisste på miljøutfordringene vi står overfor.
Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen
Dette valgfaget passer for deg som har lyst til å lære hvordan man kan bruke medier til å formidle noe til andre. Mye handler om å drifte elev-nettsider fra A til Å + andre medier rettet mot skolemiljøet.
Gruppen er en redaksjon hvor alle må lære litt om alt samtidig som man kan spesialisere seg på det man liker og behersker best. Viktige oppgaver vil være web-design, fotografering, filming, bilde- og filmredigering, skriving av artikler, intervjuer og mye annet som hører med i en god avis. Presseetikk vil være sentralt siden det er viktig å vite hvilke regler som gjelder for hva som er lov å publisere.
Medier og kommunikasjon handler om å utvikle bevissthet om hvordan påvirkning skjer gjennom informasjon og kommunikasjon. Faget skal gi elevene verktøy og metoder for å navigere i mediesamfunnet. Medier og kommunikasjon skal også gi elevene erfaring med å gjøre bevisste valg når de kommuniserer og når de produserer og konsumerer informasjon både i privatlivet og i arbeidslivet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget medier og kommunikasjon skal bidra til at elevene utvikler digital dømmekraft. Elevene skal utforske ulike former for kommunikasjon for å skape mening og kommunisere bevisst. Faget skal bidra til at elevene kan tenke kritisk, vurdere ulike kilder og utvikle etisk bevissthet som medieprodusenter og -konsumenter. Faget skal også gi elevene forståelse av verdien av ytringsfrihet og respekt for demokratiske verdier.
Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Dette valgfaget har som mål å gjøre livet bedre for andre mennesker og dermed også for seg selv. Det passer for deg som liker å gjøre en forskjell, som liker å gjøre andre glade.
Frivillighet er et sentralt ord, og det vil være fokus på informasjon om organisasjoner som har dette som prinsipp, feks. røde kors, menigheter eller andre. Vi er med på Vea godhetsuke og bidrar ellers i nærmiljøet med vafler på butikken, en hjelpende hånd på hagesenteret eller et oppmuntrende nærvær på sykehjemmet. Ikke minst er gruppen med på å gjøre skoledagen god for medelever – noen ganger overraskelsesfrokost i døren, andre ganger kaffé i lunsjen.
Innsats for andre handler om å gi elevene praktisk erfaring med frivillig arbeid og mulighet til å gjøre noe for andre og bidra til fellesskapet. Faget skal bidra til at elevene blir bevisste på frivillighet som en sosial verdiskaper, og til at den enkelte kan være en aktiv medborger som bidrar til et inkluderende samfunn. Gjennom opplæringen kan elevene bygge nettverk, utvikle ansvarlighet og få relevant erfaring for et framtidig arbeidsliv.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget innsats for andre skal bidra til at elevene kan vise solidaritet, fremme likeverd og oppleve verdien av å gjøre noe for andre og å være til nytte. Faget skal også bidra til at frivillig arbeid fortsetter å være en tradisjon i samfunnet. Faget skal videre bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle identiteten sin, gjøre etiske vurderinger og bruke egne ressurser.
Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Dette valgfaget passer for deg som er interessert i data, spill og det å lage egne løsninger ved hjelp av dataprogrammer og roboter.
I dette faget skal vi lære hvordan vi kan programmere roboter til å utføre ulike oppgaver for oss og vi skal programmere og lage våre egne spill. Vi skal få en bedre forståelse for de ulike tekniske hjelpemidlene vi har rundt oss i hverdagen, som mobiltelefon, data, fjernstyring av droner, 3D printere og kunstig intelligens, for å nevne noe.
Programmering handler om å skape teknologiske løsninger gjennom praktisk arbeid med å utvikle dataprogram. Faget handler også om å forstå og utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Prosessen med å utvikle program skal gi elevene trening i å forstå brukerbehov og se sammenhengen mellom IKT og andre fagområder, og det skal gi dem trening i algoritmisk tenkning og problemløsing. Faget skal ruste elevene til videre studier og forberede dem på et framtidig arbeids- og samfunnsliv som stiller krav om teknologisk kompetanse og god evne til problemløsning.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget programmering skal bidra til at elevene kan utfolde og vise kreativitet, skaperglede, engasjement og utforskertrang alene og sammen med andre. I faget skal elevene arbeide med å skape nye eller forbedre eksisterende produkter. Dette skal bidra til at de utvikler evne til å løse kjente og ukjente problemer og oppdage nye løsninger innenfor teknologi. Gjennom å oppmuntre elevene til å reflektere over egne og andres produkter og prosesser legger faget til rette for at elevene kan utvikle etisk bevissthet og evne til kritisk tenkning innenfor bruk av teknologi.
Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.
Fremmedspråk/arbeidslivsfag/fordypning i ungdomsskolen
Alle elevene skal på 8. – 10. trinn enten ha fremmedspråk, arbeidslivsfag eller fordypning i engelsk, norsk eller matematikk.
På 10. trinn kan eleven komme opp i muntlig eksamen i et av disse fagene.
Valget som tas, tas for tre år. I løpet av første semester på 8. trinn har eleven i samråd med skolen og foresatte mulighet til omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Eleven vurderes alltid etter kompetansemålene etter 10. trinn i faget.
Læreplanen, LK-06 for grunnskolen, opererer med samlebegrepet fremmedspråk. Innenfor fremmedspråkene skal skoleeier kunne tilby opplæring i minst ett av de fire språkene: tysk, fransk, spansk eller russisk.
Våre fag:
Danielsen Ungdomsskole Karmøy tilbyr to fremmedspråk: spansk og tysk.
I tillegg: I stedet for fremmedspråk kan eleven velge fordypningsfag i matematikk.
Det gjøres oppmerksom på at av de 13 utdanningsprogrammene som tilbys i videregående skole, er det fem utdanningsprogram som krever 2. fremmedspråk. Dette er de studieforberedende utdanningsprogrammene; Studiespesialisering (SSP), Musikk, Dans og Drama (MDD), Idrett, Kunst, Design og Arkitektur og Medier og Kommunikasjon.
Alle elever i studieforberedende skal ha fremmedspråk. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram kan enten fortsette med fremmedspråket de hadde på ungdomsskolen eller begynne på et nytt språk.
Alternativ 1
Elever som har gjennomført nivå I (3 år på ungdomsskole, for eksempel m/tysk) og fortsetter opplæringen i samme språk, men på nivå II. Eleven er ferdig med nivå II etter det andre året på videregående.
Alternativ 2
Elever som har gjennomført nivå I (3 år på ungdomsskolen, for eksempel m/tysk), men begynner med et nytt fremmedspråk (for eksempel spansk) i videregående. De må starte på nivå I og ta det over 2 år.
Vær oppmerksom på at en ikke kan begynne på nytt med det samme fremmedspråket som en hadde på ungdomstrinnet. En har heller ikke krav på å fortsette med det fremmedspråket som en hadde på ungdomstrinnet hvis skolen ikke tilbyr det.
Alternativ 3
Elever som har hatt fordypningsfag (engelsk eller matematikk) i ungdomsskolen må begynne med fremmedspråk i videregående opplæring dersom de går studiespesialiserende program. De tar nivå I og II over 3 år på videregående. På Vg3 får en da færre timer til valg av programfag.
I følge opplæringsloven kan elever på 8. trinn bytte fremmedspråk det første halvåret.
Opplæringsforskriften sier følgende om valg av 2. fremmedspråk og retten til å bytte:
§1-8. ”Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen.
Elavane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkelg fordjuping tek til, kan elevane i først halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.”
Skriftlig søknad leveres til kontaktlærer med begrunnelse for ønske om bytte. Skolens skjema skal brukes.
Oppbyggingen av fagplanene i spansk og tysk er strukturert i hovedområder. Hovedområdet språkopplæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon dreier seg om formidling av meninger gjennom fremmedspråket.
Hovedområdet språk, kultur og samfunn dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.
Fagplanen peker på hvor viktig det er å heve elevenes språkkompetanse i et moderne samfunn. Sammen med engelsk er både spansk og tysk de mest brukte språkene i europeisk sammenheng. – og også i verdenssammenheng.
Oppbyggingen av fagplanene i spansk og tysk er strukturert i hovedområder.
Hovedområdet språkopplæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon dreier seg om formidling av meninger gjennom fremmedspråket.
Hovedområdet språk, kultur og samfunn dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.
Fagplanen peker på hvor viktig det er å heve elevenes språkkompetanse i et moderne samfunn. Sammen med engelsk er både spansk og tysk de mest brukte språkene i europeisk sammenheng. – og også i verdenssammenheng.
I dette faget jobber vi vi ofte med tema hvor vi utforsker ulike praktiske utfordringer.
Her skal elevene lære å jobbe med ulike problemstillinger knyttet til hverdagslige utfordringer som vi møter i samfunnsliv, arbeidsliv eller eget liv.
Uansett hvilket forhold du har til matematikk, ønsker vi at du skal lære mye mer ut fra der du er. Mye arbeid vil skje i ulike prosjekter hvor vi utforsker ulike ting, gjerne med et praktisk element.
Eksempler på prosjekter du kan møte i faget:
Skoleregleneble vedtatt av styre for Danielsen Ungdomsskole Karmøy den 24.09.2024 medhjemmel i Privatskolelova §5A-7
§1 Formål
For at Danielsen Ungdomsskole Karmøy skal være en trivelig og god skole, må vi ha regler for god orden og adferd.
Matteus 7,12: ”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.”
I forståelse med foreldrene og i respekt for eleven vil skolen formidle kunnskap, inspirere til læring og utvikling av hele mennesket. Målet er å utruste elevene for et godt og ansvarlig liv i hjem,samfunn og menighet.
Skolehverdagen skal ha et arbeids- og læringsmiljø preget av orden, trivsel, respekt, trygghet og faglig fokus. Skolereglene skal bidra til å styrke dette målet.
§2 Virkeområde
Skolereglene gjelder for Danielsen Ungdomsskole Karmøy. Skolereglene gjelder når skolen har ansvar for elevene. Dette innebærer alle typer undervisningslokaler, fellesrom og utearealer og skolevei. Det gjelder også når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område eller i arrangement der skolen er medvirkende, for eksempel leirskoler og skoleturer.
§3 Elevens rettigheter
Elevene har rett til å ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,
inkludering, trivsel og læring (Opplæringsloven § 12-2).
Elevene har rett til å bli behandlet med respekt og omtanke og har en tilsvarende
plikt til å behandle andre med respekt og omtanke. Skolen skal følge opp dersom
eleven ikke får oppfylt sin rett.
Elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter privatskoleloven, og
har rett til å ytre meningene sine fritt. Elevene skal bli hørt, og det skal legges vekt
på meningene deres etter alder og modning. Ved handlinger og avgjørelser som
angår elever, skal hva som er best for eleven, være et grunnleggende hensyn
(Privatskoleloven §5A-1).
Elevene har rett til tilpasset opplæring, det vil si at elevene får et tilfredsstillende
utbytte av opplæringen uavhengig av forutsetninger, og at alle skal få utnyttet og
utviklet evnene sine (Opplæringsloven § 11-1).
§4 Organisering av skoledemokratiet
Skolen skal sørge for at elevene og foreldrene får være med på å planlegge,
gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen, blant annet arbeidet med
skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringen og fastsetting av skoleregler.
Skolen skal legge til rette for at hver klasse velger en representant og en
vararepresentant til skolens elevråd. Elevrådet møtes jevnlig og ledes av en
demokratisk valgt leder. En ansatt ved skolen legger til rette formøtene og bistår
elevrådet i arbeidet.
Skolen legger til rette for at hvert foreldreråd velger en representant og en
vararepresentant til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). FAU møtes jevnlig og ledes av en
demokratisk valgt leder. Rektor legger til rette for møtene og bistår FAU i arbeidet.
Elevene og foreldrene skal være representert i skolestyret.
§5 Vurdering av elevens orden ogoppførsel
Vurdering i orden og oppførsel skal foretas ut fra reglene om orden og oppførsel i dette reglementet. Elevens orden og oppførsel kan ikke vurderes ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette.
Karakterene i orden og oppførsel vil som hovedprinsipp bli satt ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler. Karakterene kan også settes ned ved enkelthendelser dersom det gjelder et spesielt grovt brudd på reglementet. Se §3-4 i forskrift til Privatskoleloven.
Brudd på skolereglene dokumenters med orden- og oppførselsmeldinger (anmerkninger).
§6 Regler for orden
Elevene skal vise alminnelig god orden, herunder:
· møte presist til alle timer
· møte forberedt til opplæringen og kun ha med nødvendig utstyr
· gjøre arbeid hjemme og på skolen til rett tid og overholde frister
· bruke digitale verktøy/media utelukkende etter avtale med lærer
· holde orden på eget utstyr, eller utstyr som eleven disponerer på skolen
· behandle andres eiendeler med respekt
· holde seg innenfor det området som blir bestemt til å være uteområde
· henge yttertøy i gangen
§7 Regler for oppførsel
Elevene skal vise alminnelig god oppførsel, herunder:
· behandle medelever, ansatte og andre som elevene møter i skolehverdagen med respekt uansett kjønn, nasjonalitet, religion, livssyn, seksuell orientering m.m.
· bidra til et godt læringsmiljø
· spise i timen kun etter avtale
· elevene oppfordres til å spise sunn mat på skolen, godteri, snack, brus m.m. tillates ved spesielle anledninger, eller etter avtale med lærer
· opptre høflig og unngå dårlig språk
· være deltagende i undervisningen
· følge skolens regler for fravær
· rette seg etter beskjeder fra skolens ansatte
· ta godt vare på skolens eiendeler
· vise nettvett og følge skolens regler for bruk av digitalt utstyr
Oppførsel som ikke aksepteres:
· forstyrre og lage uro i undervisningen
· å fuske eller forsøke å fuske
· det er ikke tillatt å ha med, eller å bruke energidrikk, tobakk, el-sigaretter eller snus.
· det er ikke tillat å ha med å ha med, bruke eller være påvirket av alkohol, narkotika eller andre rusmidler
· banning og nedsettende språkbruk
· mobbing, trakassering, plaging, vold, eller trusler med slikt
· farlig lek
· hærverk
· tyveri
· å ha med eller benytte farlige gjenstander som f.eks. kniv (unntak til undervisningsbruk, skal da leveres innfør skoledagen starter), lighter eller lignende, våpen av ulike slag og laserpenn
§8 Mulige sanksjoner ved brudd påreglene for orden og oppførsel
· Muntlig tilbakemelding til elev
· Anmerkning
· Skriftlig eller muntlig melding til foreldre, eventuelt samtale mellom skolen og hjemmet
· Innkalling til samtale med inspektør/rektor
· Holdes borte fra andreelever i friminutt
· Gjensitting etter skoletid, etter avtale med rektor og foresatte
· Tilstedeværelse på skolen utenom skoletid for samtale eller for å rette opp skader som eleven er ansvarlig for
· Beslagleggelse av uønskede gjenstander i henhold til §§ 6 og 7
· Bortvisning fra undervisning inntil to skoletimer
· Bortvisning fra skolen inntil 3dager *
· Klassebytte*
· Bytte av skole* (jfr. Privatskoleloven§3-3)
· Krav om erstatning
· Nedsatt ordenskarakter eller oppførselskarakter(jfr. §3-4 i forskrift til Privatskoleloven)
Fysisk refsing og kollektiv avstraffelseer ikke tillatt. Pålagt arbeid for å rette opp skade, er ikke å betrakte som fysisk refsing. Eleven plikter å overholde ilagte sanksjoner. Ved manglende overholdelse kan eleven ilegges nye sanksjoner.
Sanksjonene merket stjerne, er å anse som enkeltvedtak, og må i tillegg følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i Forvaltningsloven.
§8.1 Nærmer om beslagleggelse
Ulovlige gjenstander kan overleveres til politiet. Andre beslaglagte gjenstander tilbakeleveres til eleven eller elevens foreldre.
§8.2 Nærmere om bortvisning
Læreren kan utvise enelev fra egen undervisning i en opplærings økt, avgrenset til to timer.
Bortvisning fra skolen inntil tre dager på ungdomstrinnet. Rektor vedtar bortvisning utover to timer, etter å ha rådført seg med elevens lærere. Eleven og foresatte har rett til å uttale seg i bortvisningssaker. Andre tiltak/sanksjoner skal være vurdertførst. Rektor sitt vedtak er et enkeltvedtak.
§8.3 Nærmere om erstatningskrav
Ved skade eller hærverkpå skolens bygninger og/eller eiendeler kan eleven i tillegg til å bli ilagt andre sanksjoner i Skolereglene, også bli erstatningsansvarlig, jf. Skadeerstatningsloven§1-1. Foresatte kan bli erstatningsansvarlig etter Skadeerstatningsloven §1-2,andre ledd.
§8.4 Anmeldelse av straffbare forhold
Skolen vil normalt anmelde straffbare forhold til politiet. Ved tyveri av elevens eiendeler må foreldre anmelde forholdet til politiet.
§9 Saksbehandling
Behandlingen av brudd på ordensreglementet følger reglene i Privatskolelova § 3-9 og
§ 3-10, og saksbehandlingsreglene i Forvaltningsloven kap. III – kap. VI.
· Skolen plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig, og at en eventuell sanksjon ilegges på et grunnlag som er forsvarlig i forhold til regelbruddets karakter. Eleven skal ha fått mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen.
· Avgjørelsen skal begrunnes (vedavgjørelse av særlig betydning skal begrunnelsen gis skriftlig).
· Før avgjørelse om bortvisning blir fattet, skal skolen ha vurdert om det er mulig å bruke andre reaksjoner eller hjelpetiltak.
· I alvorlige saker skal mindreåriges foreldre/foresatte varslesså langt det er mulig.
§9.1 Enkeltvedtak
Ved alvorlige regelbrudd der det er aktuelt å benytte sanksjoner som bortvisning, permanent bytte av klasse eller skole, må det fattes enkeltvedtak etter Forvaltningsloven§ 2 b.
Søknadsfristen for kommende skoleår er 01.11 året før. Etter denne fristen vil opptak skje fortløpende.
Vedtaksdato: 24.09.2024
§1 Hjemmel
Inntak av elever ved Danielsen Ungdomsskole Karmøy skjer i samsvar med reglene i privatskolelova § 3-1.
§2 Rekkefølge
Søkerne får plass i den rekkefølge de har søkt med de justeringer som følger av § 3 Fortrinnsrett. Søknadene blir nummerert i den rekkefølge skolen mottar dem. Dersom søknader mottas samtidig, benyttes loddtrekning for å fastsette rekkefølge.
Søknader som kommer inn etter at opptaket er påbegynt for det aktuelle trinnet og hører til under kategorier som har fortrinnsrett, blir prioritert, men ikke slik at de kan fortrenge elever som allerede har fått plass.
§3 Fortrinnsrett
Følgende søknadskategorier har fortrinnsrett i prioritert rekkefølgenår søkningen overstiger skolens kapasitet:
1. Barn av fast ansatte eller ansatte i årsvikariat når opptaket skjer, og faste styremedlemmer i Egill Danielsen Stiftelse eller en skole tilsluttet EgillDanielsen Stiftelse.
2. Søsken av slike som, når opptaket skjer, allerede er elever ved en skole tilsluttet EgillDanielsen Stiftelse.
3. Tidligere elever ved skolen som av familiære årsaker har flyttet ut av regionen og som flytter tilbake.
4. Nåværende elever ved en Danielsen ungdomsskole som flytter til en ny kommunekan søke overflytting til nærmeste Danielsen ungdomsskole.
5. Barn av foreldre/foresatte som kommer flyttende til regionen i forbindelse med stilling i kirker eller kristne organisasjoner de siste 12 måneder før skolestart.
6. Gutter gis fortrinn fremfor jenter dersom mer enn 60% av skoleplassenepå trinnet er fylt opp av jenter. Tilsvarende gis jenter prioritet fremforgutter dersom mer enn 60% av skoleplassene på trinnet er fylt opp av gutter.
§4 Tidsfrist
Hovedopptaket starter 1. november.
Ved endring i bosituasjon kan foreldre/foresatte flytte søknad fra én Danielsen-skole til en annen Danielsen-skole og beholde opprinnelig søknadsdato, forutsatt at flyttingen meldes til begge skoler innen 1.november året før oppstart i 8.trinn. Det er foreldrene som har ansvaret for å påse at begge skoler har fått korrekt og oppdatert informasjon.
På 8. og 9. trinn tar en inn elever ved oppstart av 2.termin hvis deter ledige elevplasser.
På 10. trinn tar en ikke inn elever med oppstart etter 2. oktober.
§5 Klagerett
Søkere har klagerett på avgjørelse etter forvaltningsloven kap. VI. Statsforvalteren er klageinstans, og klagen sendes via skolen innen 3 uker.
Klikk for å se dagsrytme for Danielsen Ungdomsskole Karmøy
08.00 Skolen og klasserom låses opp
08:35 Skoledagen starter
08.35 – 08.45 Morgensamling
08.45 – 09.30 1.time
09.30 – 10.15 2.time
10.15 - 10.25 Friminutt
10.25 – 11:10 3.time
11:10 – 11.45 Lunch (ute fra 11.25)
11.45 – 12.30 4.time
12.30 – 13.15 5.time
13.15 - 13.20 Friminutt
13.20 – 14.05 6.time
14.05 – 14.50 7.time
Om skolepenger for Danielsen Ungdomsskole Karmøy
Det offentlige tilskuddet dekker 85 prosent av driftsutgiftene i offentlig skole. En del av resterende dekkes inn av skolepenger. Størrelsen på skolepengene ved Danielsen Karmøy er fra 01.01.2024 kr. 15 600,- per år = 1.560,- pr. mnd i 10 måneder.
Elevpengene vil noen ganger bli justert for kommende skoleår. Det vil i så fall bli varslet desember året før.
Fra 01.01.2024 betaler elevene kr. 300 per måned for skolelunsj.
Også privatskoler faller inn under reglene om gratisprinsippet i skolen. Det betyr at det for foresatte ikke skal påløpe utgifter som er direkte relatert til skolegangen utover det som er fastsatt i skolepengene. Typisk vil undervisning og lærebøker være dekket. Hos oss får man i tillegg slikt som lunsj, miljøtur, studietur, datamaskin etc.
Du kan lese mer om gratisprinsippet på Udirs nettsider.
August innbetales som forskudd. For nye elever som skal begynne til høsten, skal forskuddet betales ved kontraktsinngåelse. Eksisterende elever vil få forskudds-faktura i juni året før. Dette betyr at første ordinære faktura i skoleåret vil være for september måned.
Faktura blir i utgangspunktet sendt ut pr. mail. Vi anbefaler at det opprettes e-faktura eller avtalegiro i nettbanken. Forfallsdato vil vanligvis være den 15. i hver måned.
Det gis søskenrabatt hvis man har flere barn hos oss eller på andre Danielsen-skoler samtidig. Det er viktig at skolen får beskjed hvis dette er tilfelle. Forskuddsbetalingen vil bli korrigert med dobbel rabatt på fakturaene i september og oktober.
Rabatten er slik:
– 2 barn – 10,00% pr. barn
– 3 barn – 16,67% pr. barn
– 4 barn – 20,00% pr. barn
Faktura utsendes fra Danielsen sentralt. Det finnes tre måter å motta denne:
eFaktura-avtale kan opprettes enten via mailen dere får fra Visma Autoinvoice, eller direkte i nettbanken.
eFaktura-referanse = Kundenummer
NB! Hver elev må ha sin egen avtale, og ved skifte av skole, må det opprettes ny avtale.
Denne avtalen oppretter du direkte i din nettbank.
Faktura vil bli sendt til den mailen som står oppført på foresatt 1 i skolens system. Er dette feil, må du ta kontakt med skolen.
Søknad om permisjon fra Danielsen Ungdomsskole Karmøy. Søknad om en dag fri leveres skriftlig i meldebok til kontaktlærer. Kontaktlærer svarer på søknaden. Søknad om fri utover en dag fylles ut på skolens søknadsskjema for permisjon. Rektor behandler søknaden og gir tilbakemelding til hjemmet og kontaktlærer.
Retningslinjer for behandling av søknader om permisjon.
Skolen kan gi en elev permisjon fra opplæring i inntil to uker. Forutsetningen at det er forsvarlig å gi eleven fri. Om det er forsvarlig eller ikke, kan for eksempel komme an på hva eleven mister på grunn av fraværet, og om eleven får opplæring i permisjonstiden. Skolen kan innvilge søknader om permisjon når det er gode grunner for det.
Eksempler på dette er:
Skolen vurder hver søknad individuelt. Søknadnen blir også vurdert utfra lengden på ønsket permisjon. Skolen kan innvilge fri for en elev i inntil 2 uker. (Privatskoleloven §3-13) Avgjørelse om permisjon er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.
Hjemmet må ikke inngå bindene avtaler eller bestille billetter til reise før skolen har innvilget søknaden.
Innvilget permisjon gir mulighet til å få strøket fravær.
Hovedregelen er at alt fravær på ungdomstrinnet skal føres på vitnemålet. For inntil 10 skoledager per skoleår kan en elev likevel kreve at fravær ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder bare dersom fraværet skyldes helsegrunner som er dokumentert ved legeerklæring, eller at skolen har innvilget permisjon.
Når elever har stort fravær, kan det føre til at læreren ikke får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Dette kan for eksempel innebære at eleven ikke får standpunktkarakterer. (Opplæringsloven § 2-11 og forskrift til opplæringsloven kapittel 3)
Foreldre søker via foresatteportalen på visma. Kontaktlærer kan godkjenne søknader for 1 dag, søknader utover dette må godkjennes av rektor.
