Praktisk informasjon

Her finner du utfyllende praktisk informasjon om skolen.

Skolerute

26.5.2022
-
26.5.2022

Kristi himmelfartsdag

26.5.2022
-
27.5.2022

Fri

6.6.2022
-
6.6.2022

Andre pinsedag

6.6.2022
-

Fri

21.6.2022
-

Siste skoledag

Skolerute

Du kan laste ned skoleruten her

Skolerute
2021
-
2022

Datoliste

Viktige datoer kommer her.

Ingen datoliste funnet

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr det at elevene får lunsj på skolen?

Hver dag får skolen levert ferskt brød som elevene får til lunsj sammen med ulike pålegg. Noen dager serveres det noe ekstra – som frukt eller yoghurt.

Ved allergier eller intoleranser, sendes en bekreftelse på dette fra lege. Da vil skolen ha mat tilgjengelig som er tilpasset elevens behov.

Les mer om lunsj på skolen under Informasjon om skolehverdagen.

Hva betyr det at elevene får Mac på Danielsen?

Elevene på Danielsen låner en Mac til skolebruk. ”Låner” vil si at skolen eier maskinen, så lenge man er elev ved skolen. Etter 3 år på Danielsen blir maskinen overført til eleven.

Den brukes som et læringsverktøy i de aller fleste fag, og elevene får opplæring i bruk av både maskinen og nyttige programvarer og apper. Når en elev begynner hos oss, formidler vi informasjon og inngår mac-avtale som presiserer hva som forventes når det gjelder bruk og behandling av maskinen.

Se mer om MacBook Air under Annen informasjon.

Trinnsider

Her finner du timeplan og kontaktpersoner til de forskjellige klassene.

Annen informasjon

Valgfag

Valgfag ble innført som et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Elevene behøver ikke ha samme valgfag gjennom hele ungdomsskolen og kan bytte valgfag mellom hvert skoletrinn. Alle elever, i både 8., 9. og 10. klasse, må søke om ønsket valgfag hver høst.

Vi vil fra høsten 2021, satse på å tilby undervisning i opptil syv fag, under forutsetning at det er mange nok elever som søker faget og at skolen kan stille med lærerressurser. Se valgfagene i menyen til venstre.

Hvordan velge fag?
Første eller andre uke etter skolestart, vil elevene få fellesinformasjon om alle valgfagene, hva de innebærer og hva som forventes. I tillegg kan man velge ut to fag hvor man kan få enda mer informasjon av faglærer samtidig som det er mulighet for å drøfte og stille spørsmål. Deretter vil det bli åpnet for å velge. Informasjon sendes på mail til foresatte i forkant og lenke til valgskjema når dette er åpent.

Hvem får velge først?
Vi kan ikke garantere at alle får oppfyllt sitt førsteønske – derfor skal det velges tre fag.
Om en klasse blir full, vil denne prioriteringen gjelde for søknader som er gjort innen fristen:

  1. Den som har hatt faget forrige år.
  2. Den som har hatt faget som førstevalg to år (men ikke fått det)
  3. Den som har hatt faget som førstevalg ett år (men ikke fått det)
  4. Loddtrekning

Om nye valgfag blir innført på skolen, vil høyere klassetrinn få prioritet foran lavere.

Skoleledelsen kan gjøre unntak fra prioriteringen.

Karakterer:
Elevene skal få standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én karakter, eller flere valgfag og flere karakterer. Alle karakterene skal stå på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved opptak til videregående opplæring.

Bytte av fag:
Det er i utgangspunktet ikke mulig å bytte valgfag etter at tildelingen er gjort. Men man kan søke om fagbytte på skjema (fås av kontaktlærer). Skoleledelsen vil da vurdere i forhold til klassestørrelser, karaktersetting og eventuelle andre ting. Det er uansett ikke mulig å skifte etter høstferien så sant ikke helt særskilte grunner skulle foreligge.

Valgfag - Fysisk aktivitet og helse

Dette valgfaget har mange likheter med kroppsøvingsfaget og passer for deg som liker å være aktiv. En del av timene foregår i Storhall Karmøy og på idrettsanlegget utenfor, samtidig som Karmøys flotte naturområder også benyttes. Det legges vekt på at faget skal være lystbetont og stimulere til aktivitet på mange forskjellige måter. Derfor er programmet allsidig som ballspill, kondisjonstrening, styrketrening, tur i marka, frisbeegolf osv.

Fra læreplanen:

Fysisk aktivitet og helse handler om å stimulere til bevegelsesglede og interesse for fysisk aktivitet og kosthold som grunnlag for en helsefremmende livsstil. Gjennom varierte fysiske aktiviteter, alene og sammen med andre, skal elevene kunne oppleve mestring. Faget skal gjøre elevene kjent med aktiviteter som kan motivere dem til en fysisk aktiv livsstil og til å velge et helsefremmende kosthold også videre i livet.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget fysisk aktivitet og helse skal gjennom sosialt fellesskap i fysisk aktivitet og enkel matlaging bidra til å fremme samarbeid, forståelse, omsorg og respekt for hverandre, og gi grunnlag for likestilling og likeverd. Faget skal fremme kritisk tenkning om kroppsideal som kan bidra positivt til selvfølelse, fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitet og livsstil. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.

Se hele læreplanen

Valgfag - Fysisk aktivitet og helse m/fotball

Dette valgfaget har mange likheter med kroppsøvingsfaget og passer godt for deg som liker å være i aktivitet. Faget skiller seg fra vanlig fysisk aktivitet og helse ved at fotballen er kjernen. Om du velger dette faget vil du kunne utvikle deg som fotballspiller, ikke bare tekniske ferdigheter, men også med tanke på din fysiske form. Vi vil derfor lære en del mer om trening og kosthold. Vi kommer også til å drive med mange forskjellige aktiviteter som frisbeegolf, tur i marka, andre ballspill og lek. Det legges vekt på at faget skal være lystbetont og skal motivere til mer aktivitet i hverdagen. I faget vil det bli satt krav til noe trening hjemme i form av planlagt egentrening f. eks. Timene foregår stort sett på Sletten kunstgress, Storhall Karmøy og i vår flotte natur.

Fra læreplanen:

Fysisk aktivitet og helse handler om å stimulere til bevegelsesglede og interesse for fysisk aktivitet og kosthold som grunnlag for en helsefremmende livsstil. Gjennom varierte fysiske aktiviteter, alene og sammen med andre, skal elevene kunne oppleve mestring. Faget skal gjøre elevene kjent med aktiviteter som kan motivere dem til en fysisk aktiv livsstil og til å velge et helsefremmende kosthold også videre i livet.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget fysisk aktivitet og helse skal gjennom sosialt fellesskap i fysisk aktivitet og enkel matlaging bidra til å fremme samarbeid, forståelse, omsorg og respekt for hverandre, og gi grunnlag for likestilling og likeverd. Faget skal fremme kritisk tenkning om kroppsideal som kan bidra positivt til selvfølelse, fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitet og livsstil. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.

Se hele læreplanen

Friluftsliv

I dette valgfaget deltar elevene i aktiviteter knyttet til friluftsliv som gir opplevelser, og som kan lære dem å bruke naturen på en hensiktsmessig måte. Vi skal lære om hvordan vi best mulig tar vare på skaperverket, og vi skal få mange gode opplevelser sammen. Faget skal legge til rette for at elevene får bruke sansene, får stimulert nysgjerrigheten og blir glad i naturen. Vi skal i hovedsak bruke naturen i nærmiljøet som klasserom.

Fra læreplanen:

Friluftsliv handler om at elevene skal utvikle turglede og respekt for naturen og naturressursene. Faget skal gi elevene forståelse av mangfoldet i naturen. Faget skal også bidra til å fremme fysisk og psykisk helse ved å gi elevene erfaring med å bruke naturen til rekreasjon og aktiviteter. Videre skal faget styrke elevenes evne til å ta vare på seg selv og andre i naturen.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget friluftsliv skal legge til rette for samarbeid, medbestemmelse og medansvar. Faget skal bidra til at elevene kan ta ansvarlige og miljøbevisste valg som kan bidra til en bærekraftig utvikling. Faget skal også bidra til interesse for og glede ved tradisjonelt og moderne friluftsliv som en del av vår kulturarv og identitet. Skolen kan velge å legge til rette for forberedelse til båtførerprøven eller jegerprøven. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.

Se hele læreplanen

Design og redesign

Dette valgfaget er et motstykke til bruk og kast-samfunnet. Saker og ting som vi trodde var oppbrukt, har nemlig fortsatt verdi og kan bli til noe spennende. Om du liker å være kreativ og arbeide med hendene, kan dette være noe for deg. Det har mye til felles med Kunst & håndverksfaget, men er mer rettet mot gjenbruk og redesign slik at nye produkter kan se dagens lys – for eksempel en lommebok, en lysestake, et mac-etui og mange andre ting.

Fra læreplanen:

Design og redesign handler om at elevene skal få erfaringer med ulike design- og håndverksteknikker og materialer. Gjennom idéutvikling og praktisk arbeid i verksted kan elevene utvikle skaperglede, utholdenhet, selvinnsikt og kritisk tankegang. Ved å utforske hvordan produkter skapes, vil elevene kunne reflektere over miljøutfordringer og konsekvenser av overforbruk i samfunnet.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget design og redesign skal bidra til at elevene får erfare hvordan arbeid med redesign og gjenbruk kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Skapende arbeid skal styrke elevenes forutsetninger for å møte samfunnets behov for kreative og fleksible yrkesutøvere. Elevene utvikler evne til å se nye bruksområder og muligheter for gjenstander, noe som kan gjøre dem mer bevisste på miljøutfordringene vi står overfor.

Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen

Se hele læreplanen

Medier og kommunikasjon

Dette valgfaget passer for deg som har lyst til å lære hvordan man kan bruke medier til å formidle noe til andre. Mye handler om å drifte elev-nettsider fra A til Å + andre medier rettet mot skolemiljøet.

Gruppen er en redaksjon hvor alle må lære litt om alt samtidig som man kan spesialisere seg på det man liker og behersker best. Viktige oppgaver vil være web-design, fotografering, filming, bilde- og filmredigering, skriving av artikler, intervjuer og mye annet som hører med i en god avis. Presseetikk vil være sentralt siden det er viktig å vite hvilke regler som gjelder for hva som er lov å publisere.

Fra læreplanen:

Medier og kommunikasjon handler om å utvikle bevissthet om hvordan påvirkning skjer gjennom informasjon og kommunikasjon. Faget skal gi elevene verktøy og metoder for å navigere i mediesamfunnet. Medier og kommunikasjon skal også gi elevene erfaring med å gjøre bevisste valg når de kommuniserer og når de produserer og konsumerer informasjon både i privatlivet og i arbeidslivet.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget medier og kommunikasjon skal bidra til at elevene utvikler digital dømmekraft. Elevene skal utforske ulike former for kommunikasjon for å skape mening og kommunisere bevisst. Faget skal bidra til at elevene kan tenke kritisk, vurdere ulike kilder og utvikle etisk bevissthet som medieprodusenter og -konsumenter. Faget skal også gi elevene forståelse av verdien av ytringsfrihet og respekt for demokratiske verdier.

Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.

Se hele læreplanen

Innsats for andre

Dette valgfaget har som mål å gjøre livet bedre for andre mennesker og dermed også for seg selv. Det passer for deg som liker å gjøre en forskjell, som liker å gjøre andre glade.

Frivillighet er et sentralt ord, og det vil være fokus på informasjon om organisasjoner som har dette som prinsipp, feks. røde kors, menigheter eller andre. Vi er med på Vea godhetsuke og bidrar ellers i nærmiljøet med vafler på butikken, en hjelpende hånd på hagesenteret eller et oppmuntrende nærvær på sykehjemmet. Ikke minst er gruppen med på å gjøre skoledagen god for medelever – noen ganger overraskelsesfrokost i døren, andre ganger kaffé i lunsjen.

Fra læreplanen:

Innsats for andre handler om å gi elevene praktisk erfaring med frivillig arbeid og mulighet til å gjøre noe for andre og bidra til fellesskapet. Faget skal bidra til at elevene blir bevisste på frivillighet som en sosial verdiskaper, og til at den enkelte kan være en aktiv medborger som bidrar til et inkluderende samfunn. Gjennom opplæringen kan elevene bygge nettverk, utvikle ansvarlighet og få relevant erfaring for et framtidig arbeidsliv.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget innsats for andre skal bidra til at elevene kan vise solidaritet, fremme likeverd og oppleve verdien av å gjøre noe for andre og å være til nytte. Faget skal også bidra til at frivillig arbeid fortsetter å være en tradisjon i samfunnet. Faget skal videre bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle identiteten sin, gjøre etiske vurderinger og bruke egne ressurser.

Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.

Se hele læreplanen

Programmering

Dette valgfaget passer for deg som er interessert i data, spill og det å lage egne løsninger ved hjelp av dataprogrammer og roboter.

I dette faget skal vi lære hvordan vi kan programmere roboter til å utføre ulike oppgaver for oss og vi skal programmere og lage våre egne spill. Vi skal få en bedre forståelse for de ulike tekniske hjelpemidlene vi har rundt oss i hverdagen, som mobiltelefon, data, fjernstyring av droner, 3D printere og kunstig intelligens, for å nevne noe.

Fra læreplanen:

Programmering handler om å skape teknologiske løsninger gjennom praktisk arbeid med å utvikle dataprogram. Faget handler også om å forstå og utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Prosessen med å utvikle program skal gi elevene trening i å forstå brukerbehov og se sammenhengen mellom IKT og andre fagområder, og det skal gi dem trening i algoritmisk tenkning og problemløsing. Faget skal ruste elevene til videre studier og forberede dem på et framtidig arbeids- og samfunnsliv som stiller krav om teknologisk kompetanse og god evne til problemløsning.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget programmering skal bidra til at elevene kan utfolde og vise kreativitet, skaperglede, engasjement og utforskertrang alene og sammen med andre. I faget skal elevene arbeide med å skape nye eller forbedre eksisterende produkter. Dette skal bidra til at de utvikler evne til å løse kjente og ukjente problemer og oppdage nye løsninger innenfor teknologi. Gjennom å oppmuntre elevene til å reflektere over egne og andres produkter og prosesser legger faget til rette for at elevene kan utvikle etisk bevissthet og evne til kritisk tenkning innenfor bruk av teknologi.

Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen.

Se hele læreplanen

Språkfag/fordypning

Fremmedspråk/arbeidslivsfag/fordypning i ungdomsskolen

Alle elevene skal på 8. – 10. trinn enten ha fremmedspråk, arbeidslivsfag eller fordypning i engelsk, norsk eller matematikk.
På 10. trinn kan eleven komme opp i muntlig eksamen i et av disse fagene.

Valget som tas, tas for tre år. I løpet av første semester på 8. trinn har eleven i samråd med skolen og foresatte mulighet til omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Eleven vurderes alltid etter kompetansemålene etter 10. trinn i faget.

Læreplanen, LK-06 for grunnskolen, opererer med samlebegrepet fremmedspråk. Innenfor fremmedspråkene skal skoleeier kunne tilby opplæring i minst ett av de fire språkene: tysk, fransk, spansk eller russisk.

Våre fag:

Danielsen Ungdomsskole Karmøy tilbyr to fremmedspråk: spansk og tysk.
I tillegg: I stedet for fremmedspråk kan eleven velge fordypningsfag i matematikk.

Fremmedspråk som fellesfag i videregående skole

Det gjøres oppmerksom på at av de 13 utdanningsprogrammene som tilbys i videregående skole, er det fem utdanningsprogram som krever 2. fremmedspråk. Dette er de studieforberedende utdanningsprogrammene; Studiespesialisering (SSP), Musikk, Dans og Drama (MDD), Idrett, Kunst, Design og Arkitektur og Medier og Kommunikasjon.

Alle elever i studieforberedende skal ha fremmedspråk. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram kan enten fortsette med fremmedspråket de hadde på ungdomsskolen eller begynne på et nytt språk.

Alternativ 1

Elever som har gjennomført nivå I (3 år på ungdomsskole, for eksempel m/tysk) og fortsetter opplæringen i samme språk, men på nivå II. Eleven er ferdig med nivå II etter det andre året på videregående.

Alternativ 2

Elever som har gjennomført nivå I (3 år på ungdomsskolen, for eksempel m/tysk), men begynner med et nytt fremmedspråk (for eksempel spansk) i videregående. De må starte på nivå I og ta det over 2 år.

Vær oppmerksom på at en ikke kan begynne på nytt med det samme fremmedspråket som en hadde på ungdomstrinnet. En har heller ikke krav på å fortsette med det fremmedspråket som en hadde på ungdomstrinnet hvis skolen ikke tilbyr det.

Alternativ 3
Elever som har hatt fordypningsfag (engelsk eller matematikk) i ungdomsskolen må begynne med fremmedspråk i videregående opplæring dersom de går studiespesialiserende program. De tar nivå I og II over 3 år på videregående. På Vg3 får en da færre timer til valg av programfag.

Bytte av fremmedspråk

I følge opplæringsloven kan elever på 8. trinn bytte fremmedspråk det første halvåret.

Opplæringsforskriften sier følgende om valg av 2. fremmedspråk og retten til å bytte:
§1-8. ”Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen.
Elavane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkelg fordjuping tek til, kan elevane i først halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt.”

Skriftlig søknad leveres til kontaktlærer med begrunnelse for ønske om bytte. Skolens skjema skal brukes.

Språkfag/fordypning - Spansk

Oppbyggingen av fagplanene i spansk og tysk er strukturert i hovedområder. Hovedområdet språkopplæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon dreier seg om formidling av meninger gjennom fremmedspråket.

Hovedområdet språk, kultur og samfunn dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.

Fagplanen peker på hvor viktig det er å heve elevenes språkkompetanse i et moderne samfunn. Sammen med engelsk er både spansk og tysk de mest brukte språkene i europeisk sammenheng. – og også i verdenssammenheng.

Språkfag/fordypning - Tysk

Oppbyggingen av fagplanene i spansk og tysk er strukturert i hovedområder.

Hovedområdet språkopplæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon dreier seg om formidling av meninger gjennom fremmedspråket.

Hovedområdet språk, kultur og samfunn dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.

Fagplanen peker på hvor viktig det er å heve elevenes språkkompetanse i et moderne samfunn. Sammen med engelsk er både spansk og tysk de mest brukte språkene i europeisk sammenheng. – og også i verdenssammenheng.

Språkfag/fordypning - Matematikk fordypning

I dette faget jobber vi vi ofte med tema hvor vi utforsker ulike praktiske utfordringer.

Her skal elevene lære å jobbe med ulike problemstillinger knyttet til hverdagslige utfordringer som vi møter i samfunnsliv, arbeidsliv eller eget liv.  

Uansett hvilket forhold du har til matematikk, ønsker vi at du skal lære mye mer ut fra der du er. Mye arbeid vil skje i ulike prosjekter hvor vi utforsker ulike ting, gjerne med et praktisk element.

Eksempler på prosjekter du kan møte i faget:

  • Spill.
    Spille spill og lage egne spill. Jobbe med sannsynlighet for å vinne.  
  • Innkjøp
    Planlegge og lage budsjett ved ulike hendelser: oppussing, transport, prosjekt i utlandet…
  • Sykkelmatematikk  
    Utregning av fart, omkrets, lufttrykk. Finne sammenheng mellom gir og hjulene sine omdreininger.
  • Escape room
    Bruke logikk til å løse og lage koder.
  • Produksjon
    Planlegge og lage ulike produkter.  Selge produktene og lage regnskap
Ordensreglement

Ordensreglementet ble vedtatt på styremøte for Danielsen Ungdomsskole Karmøy den 13.09.2017 med hjemmel i privatskolelova § 3-9.

§1 Formål
For at Danielsen Ungdomsskole Karmøy skal være en trivelig og god skole, må vi ha regler for god orden og adferd. Matteus 7,12: ”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.” I forståelse med foreldrene og i respekt for eleven vil skolen formidle kunnskap, inspirere til læring og utvikling av hele mennesket. Målet er å utruste elevene for et godt og ansvarlig liv i hjem, samfunn og menighet. Skolehverdagen skal ha et arbeids- og læringsmiljø preget av orden, trivsel, respekt, trygghet og faglig fokus. Reglementet skal bidra til å styrke dette målet.

§2 Virkeområde
Ordensreglementet gjelder for Danielsen Ungdomsskole Karmøy. Reglementet gjelder når skolen har ansvar for elevene. Dette innebærer alle typer undervisningslokaler, fellesrom og utearealer og skolevei. Det gjelder også når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område eller i arrangement der skolen er medvirkende, for eksempel leirskoler og skoleturer.

§3 Vurdering av elevens orden og oppførsel (atferd)
Vurdering i orden og oppførsel skal foretas ut fra reglene om orden og oppførsel i dette reglementet. Elevens orden og oppførsel kan ikke vurderes ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette. (Forskrift til friskolelova § 3-5) Karakterene i orden og oppførsel vil som hovedprinsipp bli satt ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler. Karakterene kan også settes ned ved enkelthendelser dersom det gjelder et spesielt grovt brudd på reglementet.

§4 Regler for orden
Elevene skal vise alminnelig god orden, herunder:

  • møte presist til alle timer
  • møte forberedt til opplæringen og ha med nødvendig utstyr
  • gjøre arbeid hjemme og på skolen til rett tid og overholde frister
  • bruke digitale verktøy/media utelukkende etter avtale med lærer
  • holde orden på eget utstyr, eller utstyr som eleven disponerer på skolen
  • behandle andres eiendeler med respekt
  • holde seg innenfor det området som blir bestemt til å være uteområde
  • henge yttertøy i gangen

§5 Regler for oppførsel
Elevene skal vise alminnelig god oppførsel, herunder:

  • behandle medelever, ansatte og andre som elevene møter i skolehverdagen med respekt uansett kjønn, nasjonalitet, religion, livssyn, seksuell orientering m.m.
  • bidra til et godt læringsmiljø
  • spise i timen kun etter avtale
  • opptre høflig og unngå dårlig språk
  • være deltagende i undervisningen
  • følge skolens regler for fravær
  • rette seg etter beskjeder fra skolens ansatte
  • ta godt vare på skolens eiendeler
  • vise nettvett og følge skolens regler for bruk av digitalt utstyr

Adferd som ikke aksepteres:

  • forstyrre og lage uro i undervisningen
  • å fuske eller forsøke å fuske
  • det er ikke tillatt å bruke eller å ha medbrakt tobakk, el-sigaretter, snus, energidrikk eller noen form for rusmidler
  • banning og nedsettende språkbruk
  • farlig lek
  • mobbing, trakassering, plaging eller vold, eller truing med slikt.
  • hærverk
  • å ha med eller benytte farlige gjenstander som f.eks. kniv (unntak til undervisningsbruk, skal da leveres inn før skoledagen starter), lighter eller lignende, våpen av ulike slag og laserpenn

§6 Mulige sanksjoner ved brudd på reglene for orden og oppførsel

  • Muntlig tilbakemelding til elev
  • Anmerkning
  • Skriftlig eller muntlig melding til foreldre, eventuelt samtale mellom skolen og hjemmet
  • Innkalling til samtale med inspektør/rektor
  • Holdes borte fra elever i friminutt
  • Gjensitting etter skoletid, etter avtale med rektor og foresatte
  • Tilstedeværelse på skolen utenom skoletid for samtale eller for å rette opp skader som eleven er ansvarlig for
  • Beslagleggelse av uønskede gjenstander i henhold til §§ 4 og 5
  • Bortvisning*
  • Klassebytte*
  • Bytte av skole* (Friskolelova §3.3)
  • Krav om erstatning

Fysisk refsing og kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Pålagt arbeid for å rette opp skade, er ikke å betrakte som fysisk refsing. Eleven plikter å overholde ilagte sanksjoner. Ved manglende overholdelse kan eleven ilegges nye sanksjoner.

Sanksjonene merket stjerne, er å anse som enkeltvedtak, og må i tillegg følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven.

§6.1 Nærmer om beslagleggelse
Ulovlige gjenstander kan overleveres til politiet. Andre beslaglagte gjenstander tilbakeleveres til eleven eller elevens foreldre.

§6.2 Nærmere om bortvisning
Læreren kan utvise en elev fra egen undervisning i en opplærings økt, avgrenset til to timer.
Bortvisning fra skolen inntil tre dager på ungdomstrinnet. Rektor vedtar bortvisning utover to timer, etter å ha rådført seg med elevens lærere. Eleven og foresatte har rett til å uttale seg i bortvisningssaker. Andre tiltak/sanksjoner skal være vurdert først. Rektor sitt vedtak er et enkeltvedtak.

§6.3 Nærmere om erstatningskrav
Ved skade eller hærverk på skolens bygninger og/eller eiendeler kan eleven i tillegg til å bli ilagt andre sanksjoner i ordensreglementet, også bli erstatningsansvarlig, jf. Skadeertsatningsloven §1-1. Foresatte kan bli erstatningsansvarlig etter skadeerstatningsloven §1-2, andre ledd.

§6.4 Anmeldelse av straffbare forhold
Skolen vil normalt anmelde straffbare forhold til politiet. Ved tyveri av elevens eiendeler må foreldre anmelde forholdet til politiet.

§7 Saksbehandling
Behandlingen av brudd på ordensreglementet følger reglene i privatskolelova § 3-9 og
§ 3-10, og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. III – kap. VI.

  • Skolen plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig, og at en eventuell sanksjon ilegges på et grunnlag som er forsvarlig i forhold til regelbruddets karakter. Eleven skal ha fått mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen.
  • Avgjørelsen skal begrunnes (ved avgjørelse av særlig betydning skal begrunnelsen gis skriftlig).
  • Før avgjørelse om bortvisning blir fattet, skal skolen ha vurdert om det er mulig å bruke andre reaksjoner eller hjelpetiltak.
  • I alvorlige saker skal mindreåriges foreldre/foresatte varsles så langt det er mulig.

§7.1 Enkeltvedtak
Ved alvorlige regelbrudd der det er aktuelt å benytte sanksjoner som bortvisning, permanent bytte av klasse eller skole, må det fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 b.

Inntaksreglement

Søknadsfristen for kommende skoleår er 01.12 året før. Etter denne fristen vil opptak skje fortløpende.

§1 Hjemmel
Inntak av elevar ved Danielsen Ungdomsskole Karmøy skjer i samsvar med reglane i privatskulelova.

§2 Fortrinnsrett
Følgjande søknadskategoriar har fortrinnsrett ved søkning større enn kapasitet ved skulen:

  • Søsken av slike som, når opptaket skjer, allereie er elevar ved ein ”Danielsen skole” (barne-, ungdomsskole eller vidaregåande skole).
  • Søkjarar som kan dokumentera spesielle sosiale eller medisinske grunnar for opptak, inntil 1 plass.
  • Barn av tilsette ved ein av ”Danielsen skoler”.

§3 Rekkjefølgje
Søkjarane får elles plass i den rekkjefølgje dei har søkt. Søknadane vert nummererte i den rekkjefølgje skulen mottar dei.

§4 Tidsfrist
Søknadsfrist og orientering om når opptaket startar, skal gå fram av følgjeskriv ved utsending av søknadsskjema. Søknader som kjem inn etter søknadsfrist og høyrer til under kategoriar som har fortrinnsrett, blir prioriterte, men ikkje slik at dei kan fortrengja dei søkjarane som allereie har fått plass.

§5 Klagerett
Søkjarar har klagerett etter avgjerd i forvaltningslova kap VI. Fylkesmannen er klageinstans, og klagen sendes via skulen innan 3 veker.

Dagsrytme

Klikk for å se dagsrytme for Danielsen Ungdomsskole Karmøy

07.30 Skolen og klasserom låses opp

07.55 Skoledagen starter

08.00 – 08.10 Morgensamling

08.10 – 08.55 1.time

08.55 – 09.40 2.time

09.50 – 10.35 3.time

10.35 – 11.10 Lunch (ute fra 10.50)

11.10 – 11.55 4.time

11.55 – 12.40 5.time

12.45 – 13.30 6.time

13.30 – 14.15 7.time

Frivillig leksetid onsdag og torsdag frem til 15.00.

Skolepenger

Om skolepenger for Danielsen Ungdomsskole Karmøy

Sats

Det offentlige tilskuddet dekker 85 prosent av driftsutgiftene i offentlig skole. En del av resterende dekkes inn av skolepenger. Størrelsen på skolepengene ved Danielsen Karmøy blir for skoleåret 2020/2021 kr. 15 600,- per år = 1.560,- pr. mnd i 10 måneder.

Elevpengene vil noen ganger bli justert for kommende skoleår. Det vil i så fall bli varslet desember året før.

Gratisprinsippet

Også privatskoler faller inn under reglene om gratisprinsippet i skolen. Det betyr at det for foresatte ikke skal påløpe utgifter som er direkte relatert til skolegangen utover det som er fastsatt i skolepengene. Typisk vil undervisning og lærebøker være dekket. Hos oss får man i tillegg slikt som lunsj, miljøtur, studietur, datamaskin etc.

Du kan lese mer om gratisprinsippet på Udirs nettsider.

Betaling

August innbetales som forskudd. For nye elever som skal begynne til høsten, skal forskuddet betales ved kontraktsinngåelse. Eksisterende elever vil få forskudds-faktura i juni året før. Dette betyr at første ordinære faktura i skoleåret vil være for september måned.

Faktura blir i utgangspunktet sendt ut pr. mail. Vi anbefaler at det opprettes e-faktura eller avtalegiro i nettbanken. Forfallsdato vil vanligvis være den 15. i hver måned.

Søskenrabatt

Det gis søskenrabatt hvis man har flere barn hos oss eller på andre Danielsen-skoler samtidig. Det er viktig at skolen får beskjed hvis dette er tilfelle. Forskuddsbetalingen vil bli korrigert med dobbel rabatt på fakturaene i september og oktober.

Rabatten er slik:
– 2 barn – 10,00% pr. barn
– 3 barn – 16,67% pr. barn
– 4 barn – 20,00% pr. barn

Fakturering

Faktura utsendes fra Danielsen sentralt. Det finnes tre måter å motta denne:

  1. eFaktura
  2. AvtaleGiro
  3. På mail

1. eFaktura:
  1. Den nye avtalen må opprettes mot den skolen barnet er elev. MERK, dette er nytt!
  2. Når vi sender ut faktura, vil du få en mail med tilbud om å opprette en eFaktura-avtale. Hvis du responderer på forespørselen vil faktura bli sendt direkte til din nettbank. De som ikke responderer på forespørselen vil etter noen dager få faktura på mail.

eFaktura-avtale kan opprettes enten via mailen dere får fra Visma Autoinvoice, eller direkte i nettbanken.
eFaktura-referanse = Kundenummer

NB! Hver elev må ha sin egen avtale, og  ved skifte av skole, må det opprettes ny avtale.

2. AvtaleGiro:

Denne avtalen oppretter du direkte i din nettbank.

3. Mail:

Faktura vil bli sendt til den mailen som står oppført på foresatt 1 i skolens system. Er dette feil, må du ta kontakt med skolen.

Permisjon

Søknad om permisjon fra Danielsen Ungdomsskole Karmøy. Søknad om en dag fri leveres skriftlig i meldebok til kontaktlærer. Kontaktlærer svarer på søknaden. Søknad om fri utover en dag fylles ut på skolens søknadsskjema for permisjon. Rektor behandler søknaden og gir tilbakemelding til hjemmet og kontaktlærer.

Retningslinjer for behandling av søknader om permisjon.
Skolen kan gi en elev permisjon fra opplæring i inntil to uker. Forutsetningen at det er forsvarlig å gi eleven fri. Om det er forsvarlig eller ikke, kan for eksempel komme an på hva eleven mister på grunn av fraværet, og om eleven får opplæring i permisjonstiden. Skolen kan innvilge søknader om permisjon når det er gode grunner for det.

Eksempler på dette er:

  • Ferieopphold sammen med foreldre/foresatte når helt spesielle grunner har hindret familien i å være sammen i skolens vanlige ferier.
  • Turer med faglig innhold.
  • Viktige begivenheter i nærmeste familie.
  • Eleven skal delta i nasjonale eller internasjonale arrangementer innen kultur, idrett el.lign

Skolen vurder hver søknad individuelt. Søknadnen blir også vurdert utfra lengden på ønsket permisjon. Skolen kan innvilge fri for en elev i inntil 2 uker. (Privatskoleloven §3-13) Avgjørelse om permisjon er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.

Hjemmet må ikke inngå bindene avtaler eller bestille billetter til reise før skolen har innvilget søknaden.

Innvilget permisjon gir mulighet til å få strøket fravær.
Hovedregelen er at alt fravær på ungdomstrinnet skal føres på vitnemålet. For inntil 10 skoledager per skoleår kan en elev likevel kreve at fravær ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder bare dersom fraværet skyldes helsegrunner som er dokumentert ved legeerklæring, eller at skolen har innvilget permisjon.

Når elever har stort fravær, kan det føre til at læreren ikke får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Dette kan for eksempel innebære at eleven ikke får standpunktkarakterer. (Opplæringsloven § 2-11 og forskrift til opplæringsloven kapittel 3)

Permisjonssknad for elev

Permisjonssøknad for elev
Meld deg på vårt Nyhetsbrev
By subscribing you agree to with our Privacy Policy and provide consent to receive updates from our company.
Takk for at du meldte deg på nyhetsbrevet vårt.
Ups! Noe gikk galt. Forsøk igjen.