Jonas Gahr Støre hevder i Østlendingen at friskoler og nivådeling er to sider av samme sak, og at begge deler «deler landet». Sannheten er at det er Støres regjering som splitter og stigmatiserer elever. Støres retorikk skaper et bilde av ikke bare a- og b-skoler, men av a- og b-elever.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
Av Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse
«Vi som går på friskoler har lyst til å bli inkludert ibegrepet fellesskoler. Det at vi blir omtalt som utenfor fellesskolen skaper entanke om at vi ikke er som «de», eller at vi ikke er en del av mangfoldet.»Ordene kom fra Ellisiv, elev ved Danielsen Ungdomsskole Bergen, da hun 20.august i år fikk si noenord om skolen sin til politikere i en av valgkampens alt for fåfriskoledebatter.
Støre beskriver fellesskolen som en skole der «Barn skalmøtes på tvers av bakgrunn, økonomi og drømmer for fremtiden. I skolen lærer viikke bare matte, norsk og naturfag – vi lærer å være en del av et fellesskap.»Det er akkurat dette som skjer i friskoleklasserommene over hele Norge hvereneste dag. Når Støre prøver å skape et inntrykk av at inkludering i etmangfoldig fellesskap kun skjer i offentlig skole, og at det som skjer ifriskolene er noe annet, så snakker han ikke sant. Han stigmatiserer både eleveneog de brennende idealistene som jobber i friskolene han vil skyve ut i mørket. «A-elevene»i de offentlige «a-skolene» får i Støres en fortelling en bedre ballast forlivet og samfunnet enn «b-elevene» i «b-skolene» – nemlig elevene i friskolene.Både elever, foreldre og ansatte i friskolene bør kunne forvente mer av landetsstatsminister.
Forskningen tegner et helt annet bilde enn landetsstatsminister av et samfunn med mange friskoler. Samfunn med et stort innslagav friskoler har i snitt en større grad av sosial mobilitet enn samfunn med etlavt innslag av friskoler (Freedom of Education Index 2025). En grunn til dettekan være muligheten for foreldre til å velge sine barn ut av den segregeringsom offentlig skole skaper ved å dele barn inn etter bostedsadresse. Analysergjort i årets Freedomof Education Index viser også at andelen friskoler ikke på noen måterbidrar til mer segregering i et samfunn. SSB har også dokumentert norskeforhold. De viser at foreldrene med barn i livssynsskoler og i pedagogiskealternativ har lavere gjennomsnittsinntekt enn foreldrene med barn i offentligskole. Når man ser samfunnet som enhelhet er det kun i friskolemotstanderes fantasiverden at friskoler skaper størreforskjeller og mer segregering.
Ellisiv fortsatte i sitt innlegg: «Jeg går på Danielsen, ogjeg kan si at den tanken om at det er bare en type elev som går på enprivatskole, at liksom alle der er like, det er ikke sånn. Vi har et stortmangfold. Det er en slags tanke om at vi ikke har mangfold, og at vi truermangfoldet, men i realiteten så skaper jo vi miljø for at det er lov til å væreannerledes, og at det er lov til å gå på en skole der det blir tilrettelagt fordine behov.»
Friskoler over hele landet opplever søknadsrekorder i år. På skolen tilEllisiv, Danielsen Ungdomsskole Bergen, var det rekord med 386 søkere til 90skoleplasser på høstens 8. trinn. Støre burde være mer bekymret for hvorfor deopplever at den offentlige skolen, «a-skolen» i hans fortelling, ikke opplevessom det beste alternativet for disse elevene, og være mindre opptatt av åhindre foreldrene og barna å velge det alternativet de mener er best for barnet.Herr statsminister, hør på Ellisiv, og du er herved invitert på besøk til skolenhennes for å se hvorfor hun og andre elever mener de hører like mye med ifellesskapet i skolenorge som elevene på den offentlige naboskolen.
